«Møtt med skepsis, innvendinger og etterhvert likegyldighet»

Kommentarer
1001

«Kroner og røre – Historien om NHST og Dagens Næringsliv», skrevet av mangeårig DN-journalist Morten Møst, ble utgitt i fjor. Utgivelsen er godkjent av konsernsjef Gunnar Bjørkavåg, og fremstår således som en autorisert krønike om mediehuset.

La det være sagt med en gang; den er både lesverdig og velskrevet, rikt illustrert og breddfull med gamle nyheter og friske anekdoter.

Shipping-avis
Møst forteller om det indre liv fra NHST ble sveivet i gang i 1890, lenge som beskjedent lest skipsreder-blekke, via to verdenskriger og inn i norsk skipsfarts stolteste periode på 50- og 60-tallet, til shipping-krise og nær-døden-opplevelse i 70- og 80-årene.

Vel en tredjedel av boken omhandler NHSTs gullalder, perioden mellom 1985 og 1999, der den nå avdøde presselegenden Kåre Valebrokk styrte skuten med fast hånd. Først som redaktør i Norges Handels og Sjøfartstidende, som senere skiftet navn til Dagens Næringsliv og papirfarge fra hvitt til rosa, og etterhvert også som publisher, både sjefsredaktør og administrerende direktør, i NHST-konsernet.

Under Valebrokk gjennomgikk strategi, opplag og redaksjonell integritet en revolusjon, samtidig som selskapet gikk fra å drive én avis til å bli et multinasjonalt mediekonsern.

Fish & Ships
Denne delen av beretningen er krydret med Valebrokks leveregler og one liners, som: «Den som strekker seg mot solen, må fremfor alt tåle lys», «Ingen steder har det frie ord så gode vilkår som der det er fundamentert i et stort overskudd» og «Er det viktig og sant, så skal det på trykk, uansett hva konsekvensene blir».

Selv om NHST stiftet avisen «Fiskeren» allerede i 1923, senere solgte den, for så å kjøpe den tilbake igjen i 1998, vies mediekonsernets satsing på fiskeri og havbruk, Fiskeribladet Fiskaren og IntraFish Media, kun tre sider i den 490 sider tjukke mursteinen av en bok. Til sammenligning gis NHSTs mislykkede fusjonsforsøk med Morgenbladet i 1975 fem og en halv side, Reksten-saken seks sider og Trygve Hegnars oppkjøpsforsøk av NHST syv sider. IntraFish’ søsterselskaper og -aviser Tradewinds (18 sider) og Upstream (9 sider) vurderes også som vesentlig mer interessante av forfatteren.

Nils Torsvik, redaktør i Fiskaren fra 1991 til 2011, er sitert på at det ene høydepunktet på hans vakt var å få NHST tilbake som eier. Det andre var avisens dekning av EU-saken i 1994. Fiskarens EU-nei var ingen hindring for Valebrokk. I november 2000 kjøpte NHST 57 prosent av IntraFish Media, og som en del av handelen fikk IntraFish overta Fiskaren.

Millionunderskudd
«Den fortsatte med fiskerinyheter på norsk, men kunne samtidig bruke det internasjonale stoffet fra en raskt voksende organisasjon med kontorer fra Murmansk og Aberdeen til Seattle og Santiago», skriver Møst, og fortsetter: «Etter sine første fem år hadde IntraFish et samlet underskudd på mer enn 32 millioner kroner. Under finanskrisen i 2008 og 2009 ble det svidd av over 30 millioner til. Først fra 2010 bokførte IntraFish sine første små overskudd».

Et kjapt søk i Brønnøysund viser imidlertid at det første overskuddet kom i 2013, da med snaue 1,5 millioner kroner.

Les også: – Bare tull

Bokens lite flatterende omtale av fiskerivirksomheten er i tråd med tidligere uttalelser fra markedssjef i Dagens Næringsliv, Gislaug Rydland. Hun mener Kåre Valebrokk viste karaktersvakheter da han kjøpte Fiskaren. I Frank Rossaviks biografi “En god story” om Valebrokk står det blant annet: “En av svakhetene hans var at han iblant ble for uformell og spontan. Han kjøpte blant annet avisen Fiskaren i Bergen fordi han kjedet seg. – Det var jo bare tull, både strategisk og kommersielt, mener Rydland”.

«De nye prosjektene ble møtt med skepsis, innvendinger og etterhvert likegyldighet», skriver Møst.

NHST-boken avdekker også de ansatte i Dagens Næringslivs dype skepsis mot nyheter på nett. Blant annet gikk nettavisen DN.no, betegnende nok, under navnet «Dotten». DN har lenge vært skånet mot den kannibalisering og papirdød som andre aviser har slitt med, men som de seneste årene også har hentet inn den rosa avisen.

«Men den strategiske uenigheten mellom Valebrokk og en del av hans norske journaliststab var reell nok. Mange av de ansatte i Dagens Næringsliv og deres tillitsvalgte ønsket at mer av overskuddene skulle brukes på videreutvikling av Dagens Næringsliv, ikke på nye produkter og «alt dette utenlandske».

Uroen i egne rekker økte i styrke etter at Valebrokk ble erstattet av duoen Amund Djuve og Gunnar Bjørkavåg.

Direkte fiendtlig
«…internasjonale satsinger ble møtt med likegyldighet og skepsis blant Dagens Næringslivs journalister, en skepsis som vokste i perioder med motgang og nedskjæringer i deres egen avis. Nå ble holdningen direkte fiendtlig. Disse journalistenes opplevelse av utviklingen i konsernet var at verdier skapt i Dagens Næringsliv i for liten grad gikk til å utvikle og styrke avisen selv, og i stedet subsidierte risikable og ulønnsomme nysatsinger andre steder.»

Forfatter Morten Møst oppsummerer det på denne måten: «Fra 2000 til 2013 leverte den rosa avisen et samlet resultat før skatt på nær 964 millioner kroner, mens det tilsvarende tallet for konsernet i samme periode var 326 millioner kroner. Uten bidraget fra Dagens Næringsliv ville konsernet altså hatt et samlet negativt resultat før skatt på 638 millioner kroner».