«Prodfisk»-motstanden øker. Det kan bli en het potet både i EU og på Stortinget

Nytt liv i den 35 årige balladen om markedsadgang for norsk laks.

Nå har snøballen virkelig begynt å rulle. I morges ble det kjent at Nederland går ut med støtte til Danmark sin kamp for norsk produksjonsfisk – laks med sår eller misdannelser som må feilrettes i Norge før eksport.

Dette følger etter at EU-kommisjonens handelsavdeling offisielt har registrert Norges eksportforbud mot produksjonsfisk som en potensiell handelsbarriere. Det nederlandske fiskeriforbundet, De Visfederatie, har nå signalisert sin støtte til vedtaket.

20.000 mennesker arbeider med foredling av norsk fisk innenfor EUs grenser. Det er vesentlig flere enn i Norge. Både Danmark og Nederland har en omfattende foredlingsindustri. Og de har sett seg lei av det de mener er et proteksjonistisk regelverk.

Feilrette
Den norske kvalitetsforskriften, med graderinger mellom «superior», «produksjon» og «ordinær» fiskekvalitet, ble introdusert helt tilbake på 80-tallet. Ideen er å feilrette skadene på fisken lokalt, før den sendes ut av landet.

For å ta en analogi fra markedet for frukt: En tar det flekkete skallet av en banan før en eksporterer den.

Sjømatbedriftene, som organiserer mange av Norges foredlingsselskaper, mener eksportforbudet er sentralt for å sikre merkevaren «Norwegian Salmon». De vet utmerket godt at landets foredlingsselskaper er bygget opp på «prodfisk». Sysselsettingen og forretningsmodellen er basert på rabattert råstoff.

I en fri konkurranse med de massive foredlingsanleggene på kontinentet vil høyt lønnende norske foredlingsarbeidere slite. Fjernes kvalitetsforskriften, kan mange av disse jobbene ryke.

Les også: Sjømatbedriftene vil ikke akseptere oppmykning: – EU står selvsagt fritt til å mene at dette er feil

Eksportforbudet mot hel produksjonsfisk er særnorsk. Skottland, Irland og Færøyene har ikke disse reglene. De selger sårfisk rett inn i EU-markedet, og får ikke dårligere betalt for fisken sin enn det Norge gjør. Merkevaren til skotsk eller færøyisk laks er, om en justerer for volum, minst like sterk som den norske. Merkevaren rammes ikke. Dette er et vikarierende argument.

Saga
Det er selvsagt slik at fisken ikke selges til sluttkunde med sår. Fiskehandlere, dagligvarebutikker, catering og restauranter vil ikke by frem fisk skjemmet av sår. Dette vil skjæres bort før salg. Men i EU vil de gjerne få anledning til å gjøre denne jobben selv.

For dem som har fulgt med på utviklingen med markedsadgang for norsk laks de siste 35 år, kan en merke seg at det stort sett er samme persongalleri som tidligere. Og de som kjenner denne sagaen, vet at EU har flere ess i ermet om de ikke får viljen sin.

Det som er nytt av året er en uvanlig høy andel sårfisk i markedet. Opp mot 40 prosent av fisken har vært skjemmet av vintersår og skader av manet- eller luseangrep. Volumene har vært så store at landets foredlingsindustri har slitt med å ta unna.

Normalt eksporterer Norge et sted mellom 20.000 og 30.000 tonn laks i uken. Hvis en summerer opp antallet av landets Baader- og Marel-maskiner, vil en se at filetkapasiteten neppe er mer enn 5.000 tonn. Og med dagens rekordhøye prisnivå vegrer markedsaktørene å fryse inn fisk i påvente av perioder med mindre sårfisk.

Smugling
Dette bereder grunnen for smugling av «prodfisk».

iLaks har i en rekke saker presentert foredlingsbedrifter og eksportører som i beste fall har mangelfulle kvalitetsavdelinger. De vet godt at Mattilsynet og tollvesen ikke har kapasitet til å sjekke hver eneste billast med laks ut av landet – om laksen er «superior» eller «produksjon».

Denne smuglingen skjer ofte i nær dialog med utenlandske foredlingsbedrifter. Disse tar imot rabattert sårfisk, og splitter fortjenesten med sine norske leverandører. Foruten at dette er ulovlig, under gjeldende regelverk, hemmer det også de lovlydige fiskeeksportørenes arbeid. De siste ukene har «superior»-andelen i markedet vært så lav at det har vært vanskelig å få kjøpt fisk overhode for mange eksportører.

Det gjør selvsagt heller ikke jobben enklere at en aktør, Hav Line, som eier slaktebåten «Norwegian Gannet», har fått dispensasjon fra Mattilsynet til å eksportere «prodfisk» i ti år. Dette øker innslaget av rabattert sårfisk i markedet.