Med utgangspunkt i hver sin ende av verdikjeden enes Helge Møgster og Gustav Witzøe i samme sikringsstrategi med å få kontroll over en kritisk masse av råvarer til fiskemel og -olje.
Austevoll Seafood-konsernet og Witzøe-eide Kverva melder idag at de slår sine virksomheter innen pelagisk industri, herunder både konsum og fiskemel- og olje. Ved å samle brikkene Welcon, Norway Pelagic og Egersund dannes et lokomotiv i pelagisk. Ikke bare etter norske dimensjoner, men også en kjempe i fiskeri-Europa.
Det er ikke utelukkende for å utnytte stordrift og presse ut nye fem- og tiøringer per kilo av sild og makrell. Det er også en prishedge som sikrer lønnsomhet i den delen av den samlede virksomhet som er viktigst for dem begge. Det skal sørge for kostnadskontroll og lønnsomhet i den mest innbringende delen av en fullintegrert verdikjede: Oppdrettsleddet.
De to har sitt utgangspunkt i hver sin ende av den sammenvevde verdikjeden for pelagisk fisk og lakseoppdrett. Møgster-familien har i mange generasjoner bygget sin formue på sildepenger i havgapet sørvest for Bergen. Den siste generasjon har lagt inn supply-virksomhet og i økende grad lakseoppdrett. Det har vært to brilliante sjakktrekk. Tidligere Volvo-selger Gustav Witzøe er self-made og startet opp med å kjøpe et konkursbo av en fiskeforedlingsbedrift i 1991. Bedriften hadde én oppdrettskonsesjon. De neste to tiår har det blitt atskillig flere. Witzøes investeringsselskap Kverva er fortsatt majoritetseier i 6,8 milliarder-oppdretteren SalMar.
Fiskefôr er den desidert viktigste kostnadskomponent i oppdrett. Av dette er fiskemel og fiskeolje de to viktigste enkeltfaktorene. Fiskeolje og fiskemel kommer av oppmalt pelagisk industrifisk og avskjær fra konsumindustrien (primært sild og makrell). Det pelagiske fiskeri er, over tid, i beste fall en konstant størrelse. Samtidig øker etterspørselen etter fiskemel- og olje hurtig, ikke minst drevet av fiskeoppdrett. Dette har i sin tur presset råstoffprisene opp.
Ved å kontrollere råstoff i pelagisk sektor skånes Witzøe og Møgsters eierinteresser i oppdrettsektoren, i en såkalt prishedge, mot fremtidig dyrt fiskefôr.
La det være sagt med en gang, Witzøes SalMar og Møgsters Lerøy Seafood Group er de uomtvistede diamantene i begges industrikonglomerater. For å illustrere dette: Møgster-kontrollerte Austevoll Seafood prises idag til en børsverdi på 6,9 milliarder kroner. Selskapet eier 62,5 prosent av Lerøy Seafood Group som prises til 8,8 milliarder kroner. Differansen på 1,9 milliarder kroner levner ingen tvil hvor lønnsomheten ligger. Uten Lerøys estimerte milliardresultat for 2013 (og ventelig de kommende par år) hadde det blitt smalhans og vesentlig lavere aksjekurs for Austevoll Seafood.
De tenker likt, de to herrer, og de tenker langsiktig. Svært langsiktig. Både finansielt og ressursmessig rigges de to konserner til å møte det som kan komme av både dønninger og bråttsjøer i de kommende generasjoner. Samtidig som de Witzøe og Møgsters industrielle samarbeid styrkes, er det ikke til å unngå at transaksjonen vil gi næring til spekulasjoner om fremtiden også vil gi et nærmere samarbeid mellom de to laksevirksomhetene.
