Mindre sur nedbør reduserer behovet for å kalke innsjøer. Direktoratet for naturforvaltning ønsker å sette inn større ressurser på kalking i flere laksevassdrag, og det kan igjen gi gevinst for lokalsamfunnene.
De siste tiårene er mengden sur nedbør som har falt over Norge blitt sterkt redusert. Det betyr at det ikke lenger er nødvendig å kalke like mange innsjøer for å holde liv i de artene som lever der.
– Vi kan avslutte behandlingen av innsjøer som blir kalket når vannkvaliteten er god nok uten at det kalkes, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Fortsatt er et stort antall innsjøer påvirket av forsuring, og det kan være vanskelig å vite når, og om, det er forsvarlig å avslutte kalkingen. På oppdrag fra DN har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) derfor gjennomført et stort prosjekt, hvor de har gått gjennom kalkingen av innsjøer i de ulike fylkene. Ut fra det har NIVA gitt anbefalinger om hvor kalking kan avsluttes, og hvor den bør opprettholdes. Innsjøene NIVA har anbefalt er i stor grad i Sør-Norge, som har slitt mest med sur nedbør.
Resultatet er at man fra 2012/2013 har sluttet å kalke mange innsjøer, og det forventes at kalkingen av innsjøer kan reduseres ytterligere i årene fremover. Helt sikre på at det er riktig å avslutte kalkingen kan vi ikke være, så alle innsjøene blir overvåket i etterkant for å passe på at de ikke blir reforsuret. Hvis det skjer, starter kalkingen opp igjen.
Det er også mange innsjøer som fortsatt er påvirket av forsuring, men som foreløpig ikke er blitt kalket. Noen av disse kan være aktuelt å starte kalking i. Grovt anslått kalkes i dag 50-60 prosent av de vassdragene som er skadet som følge av forsuring.
Samtidig er det behov for å trappe opp kalkingen av laksevassdrag. Siden 2008 har bevilgningene til kalking vært stabile på 88 millioner kroner årlig, mens behovet for 2013 er anslått til 115 millioner. I «Plan for kalking av vassdrag i Norge 2011-2015» er det foreslått åtte optimaliseringsprosjekter og seks nye prosjekter i laksevassdrag. Per i dag har det kun vært midler til å finansiere ett optimaliseringsprosjekt og ett nytt prosjekt.
– Prosjektene i laksevassdrag krever investeringer i størrelsesorden 2,5 millioner kroner til 7 millioner kroner per vassdrag. De midlene som eventuelt spares inn på å redusere omfanget av innsjøkalkingen kan brukes til å starte opp flere prosjekter i laksevassdrag i områder med fortsatt behov for kalking, men fortsatt er det behov for friske midler, sier Sollie.
Hensikten med optimaliseringsprosjektene er å få bedre effekt av kalkingen gjennom å sørge for en mer stabil vannkvalitet. Optimaliseringen kan for eksempel være kalking av sure sidevassdrag, eller å endre strategien fra kalking av innsjøer til kalking av vassdrag med doserer. Når en innsjø kalkes, spres kalken ut med spesialbåt eller helikopter. Med doserer blir kalken matet kontinuerlig ut i elver på bakgrunn av vannføring og surhetsgrad.
– For villaksen som art betyr mer stabil vannkvalitet bedre levekår. Det igjen gir mer fisk, og en betydelig verdiskaping for lokalsamfunnene, både i form av flere solgte fiskekort, overnattinger og andre tjenester knyttet til laksefisket, sier Sollie.
I Storåna, som er en del av Bjerkreimsvassdraget i Rogaland, er vannkvaliteten i dag for dårlig til at laksen trives der. I høst settes det opp en doserer i dette sidevassdraget, og når kalkingen begynner å fungere forventes en produksjon på 30 000 – 50 000 smolt årlig. Dette vil komme hele Bjerkreimsvassdraget til gode.
– For Bjerkreim elveeigarlag har fiskekortinntektene økt fra 100 000 kroner i før kalkingen startet i 1996 til 3,25 millioner kroner i 2012. Det er gjort undersøkelser som viser at ringvirkningene av laksefiske, knyttet til overnatting og andre varer og tjenester til fiskerne og deres familier, er rundt fem ganger fiskekortinntektene, forteller Sollie.
I Bjerkreimsvassdraget kan man derfor anta en verdiskaping på rundt 16 millioner kroner i 2012, i tillegg til de direkte inntektene av fiskekortsalget. En betydelig del av inntektene går tilbake til det offentlige gjennom moms og skatt.
De siste årene er det brukt mellom 2,5 millioner kroner og 3 millioner kroner årlig på å kalke Bjerkreimsvassdraget. Det vil si at inntektene som kalkingen genererer gjennom laksefiske er mye høyere enn utgiftene. Det ligger altså et stort potensial for verdiskaping i å starte kalking av nye, forsurede laksevassdrag, mener DN.
I handlingsplanen for kalking fins det en prioritert oversikt over hvor det er behov for å optimalisere kalkingen. I disse vassdragene kan det sted-/tidvis være vanskelig å opprettholde en god og stabil vannkvalitet fordi eksisterende kalkingsstrategi ikke er god nok. Dette gjelder vassdrag både i Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.
