Håvard Wollan i selskapet Biokraft produserer biogass fra råvarer fra oppdrettsnæringen. Nå forhandler han om en avtale for å drive busser og ferger i Trøndelag på biogass.
– Vi er i forhandlinger om å levere biogass til 250 busser som går på naturgass her i Trøndelag. Det er et uttalt ønske om at de skal gå på biogass-drivstoff, forteller Wollan til iLaks. Han er daglig leder i Biokraft.
– Dette er delvis en politisk beslutningsprosess, som ble delvis fattet sist fredag, i fylkesutvalget og formannskapet, legger han til.
– Fylket har også signalisert interesse for å få biogass-drivstoff også på de fergene som går over Trondheimsfjorden. Det er en del av det som nå forhandles, men det er ikke avgjort, presiserer Wollan.
Sivilingeniøren Håvard Wollan dro i gang Biokraft sammen med noen andre gründere i 2009. Her var blant andre Håvard Grøntvedt med mangeårig erfaring fra Marine Harvest. Utgangspunktet var å utvikle et nytt selskap for bioenergi. Ideen var omdanning av organisk biomase til energi.
– Etter oppfordringer fra NSL og Mattilsynet så vi nærmere på prosessering av såkalte kategori 2 biprodukter, selv-død eller klinisk syk laks, fra norsk oppdrettsnæring, forteller Wollan til iLaks. Høsten 2010 lanserte selskapet et sett med nye tjenester for dette.
– Av en årsproduksjon på drøyt en million tonn laks i Norge, ender cirka fem prosent opp som kategori 2 biprodukter, det vil si pluss minus 50.000 tonn på årsbasis, sier Wollan.
– Vi fikk bra respons på de tjenestene vi lanserte, og bygget fort en posisjon hvor vi hadde en betydelig markedsandel av kategori 2 fra oppdrett. Vi kontraherte egne båter, og samlet opp dødlaks, leverte beredskapstjenester, forteller han.
Seinere bygget selskapet en fabrikk i Agdenes kommune ved innløpet til Trondheimsfjorden. Her laget Biokraft olje og biogass-substrat, som er halvfabrikata til videre biogassproduksjon.
– For å få tilgang til enda mer av dette biogass-substratet vurderte en uorganisk tilnærming til vekst. Det resulterte i at vi solgte Biokraft Marin, som drev oppsamling, til Scanbio Marine Group. Samtidig inngikk vi en avtale om tilgang det dobbelte volumet.
Idag er dette markedet dominert av to aktører: Scanbio og Hordafôr i Bergen.
– For vår del var det en industrielt god løsning. Det ga tilgang til vesentlig større mengder med substrat til biogass. Vi har et langsiktig mål, som er å posisjonere oss som en av de ledende aktørene til biogassdrivstoff til transportsektoren i Norge og Sverige.
– Vi har veldig stor tro på at gass som drivstoff på sikt vil erstatte bensin og diesel. Da er det behov for både naturgass og biogass, for å dekke etterspørselen som er der og kommer. Det er også krav om innblanding av biogass – og ikke bare levere naturgass.
Wollan peker på at det er mye energi fra laksen.
– Det er mye energi i selvdød laks – det er høy energitetthet. Dødlaks og avfall fra papirindustri er de største innsatsfaktorene i biogass, sier han.
Biokraft skal nå bygge fabrikk på nabotomten til papirfabrikken på Skogn ved Trondheimsfjorden. Her vil selskapet kunne produsere biogass fra begge de store råvarekildene.
Det er en biologisk produksjonsprossess, der utråtning som skjer i svære bioreaktorer. Biologien i det med å basere produksjon på så store volum lakseavfall er basert på FoU i egen regi og sammen med partnere.
– Vi gleder oss over at dette er en god sak i form av praktisk positiv omdømmebygging for norsk oppdrettsnæring. Vi tar biprodukt som ikke skal gå til fôr eller humankonsum, og anvender det til fornybart drivstoff og dermed oppnår positiv miljø og klimaeffekter, sier Wollan.
– Lenger frem i tid ønsker vi å bruke makroalger til råvareproduksjon. Algene vil bli raffinert – vi vil anvende den til mer enn bare energi. Det kan bli aktuelt både i forhold til fôrproduksjon til lakseoppdrett og annet, avslutter han.
