– Vi satset absolutt alle pengene vi hadde

Bankene holdt igjen.

Etter at konkursen i Stranda Prolog var et faktum i fjor høst, gikk medeier og daglig leder Klaus Hoseth, sammen med sin bror, Jacob Hoseth, om å kjøpe konkursboet i Stranda Prolog. Prislappen var på 21 millioner kroner. Med på lasset var også leasingavtaler på fire millioner kroner som måtte kjøpes ut.

De to brødrene eier 95 prosent av den nye utstyrsleverandøren. De fem siste eies av nøkkelpersonell som ble med i den kritiske oppstartsfasen, forteller Klaus Hoseth.

Kjøpet finansierte de to brødrene med kapital fra den gang de solgte deler av Stranda Prolog til Marel. Oppstarten måtte de også finansiere med egenkapital. Bankene var tilbakeholdne.

Les også: Hoseth Technology: – Aldri har drevet så lønnsomt før

To av tre borte
Ved utgangen av mai nådde de 49 millioner kroner i omsetning, og har et resultat på ni millioner kroner. Etter konkursen og oppstarten av det nye selskapet, forteller Klaus Hoseth at han er ganske overrasket over hvor dramatisk de klarte å kutte kostnader.

En viktig årsak til reduserte kostnader er langt færre ansatte. Staben teller i dag 50 ansatte inkludert innleie. Det er om lag 100 færre enn det var i Stranda Prolog. Borte er også nær 7.000 kvadratmeter med næringslokaler. Det samme er virksomheten knyttet til notspyling. Den virksomheten ble overtatt av Mainstay.

– Det var krevende tider da vi startet opp igjen. Boet ble kjøpt den 21. september. Uka etter kom lakseskatten. Da stod det om skjebnen til tre planlagte prosjekter med en samlet verdi på over 100 millioner kroner, forteller Hoseth.

– Halvannen uke etter oppstart fikk vi beskjeden om at de tre nevnte prosjektene var lagt i skuffen. Så de kunne vi bare glemme. For vår del ble det da å jobbe med de prosjektene som allerede var i portefølje, og bistå kundene så godt vi kunne, sier han.

– Da vi startet opp var det krevende å få bankfinansiering. Vi hadde ingen nye prosjekter i porteføljen å vise til. Bankene spurte rett ut hvordan vi skulle klare å tjene penger, når det gikk så galt med Stranda Prolog. Med lite likvider må man stå på og være kreativ. Med stor innsats fra hele teamet kom vi oss i gang, forteller Klaus Hoseth.

– En trøkk i trynet
Uten en bank som ga lån eller garantier, slik at vi kunne motta forskuddsbetaling måtte eierne bruke egenkapital.

– Vi fikk ikke på plass noen bankgarantier før vi var kommet godt ut i februar i år, sier han, og mener det også kan gjøre de sterkere.

– Det er vel som med planter. Om de får en vanskelig start, så blir de gjerne sterkere, smiler han, men legger til at de også har hatt litt hell med seg.

– Vi satset absolutt alle pengene vi hadde. Det gjør jo at en blir ekstra nervøs når vi uka etter kjøpet fikk en skikkelig trøkk i trynet, i form av lakseskatten. Det var tungt, forteller  Hoseth, men legger til at de også har hatt en del flaks etter det.

– Ting har vippet i vår retning. Vi har fått på plass nye jobber og har en fin flyt med kontinuitet uten maskintrøbbel. Leverandører har heller ikke trukket seg for at de ikke stoler på oss, sier han fornøyd.

Feil fokus
Morten Kongshaug er head of production, men omtaler seg helst som arbeidsformann. Han startet tilbake i 1999, den gang de var et motorverksted. Nå har han ansvar for 20 ansatte og innleide i produksjonen.

– Jeg har jo vært med en god stund nå, og heldigvis går utviklingen nå bra. Det var litt tungt mot slutten, men vi fikk en god start etterpå. Vi vokste nok litt for fort, det kan vi nok være enige om, sier han, og ser på Hoseth som nikker bekreftende på det.

 

Inne på kontoret til den daglige lederen står det tydelig på tavla hva som er bunnlinjefokus og hva som er topplinjefokus. At det gikk galt med Stranda Prolog handlet også mye om feil fokus, erkjenner Klaus Hoseth.

– Om den tekniske staben bistår selgerne, handler det om topplinja. Bistår de i produksjonen, er det fokus på bunnlinja. Under pandemien var det vanskelig å selge. Teknisk team ble dratt bort fra produksjon og til salg, forklarer han.

– Samtidig solgte vi inn mer komplekse løsninger. Det var ikke en god beslutning. Vi så ikke effekten av dette før det var for sent. Det var det som ble det fatale for vår del, sier han.

– Vi var sikre på at mai og juni 2022 skulle bli en periode med nye signeringer. Det skjedde ikke. Vi gikk tom for arbeid. Til slutt sa banken nei til videre finansiering. Da hadde vi ikke noen mulighet, mener Hoseth.

Mer realistisk
Ambisjonene fremover er ifølge Hoseth mer nøkternt og realistisk.

– Vi har nok arbeid som strekker seg godt ut i neste år. Men vi har også kapasitet til å ta flere oppdrag i den perioden om de skulle komme. For oss vil en normalsituasjon være mellom seks og 12 måneder med full ordrebok. Utover det kan det bli vansker med å få servet kundene godt nok, mener han.

– Mengden nysalg må være fornuftig. Kanskje øker vi med fem nye neste år, og litt mer på salg. Vi ser for oss at vi nå må mer ut til kunder og lete etter de som ønsker produktene vi allerede har, sier han.

– Fremover handler det om å bygge en lønnsom forretning. Det er også vårt samfunnsansvar. Vi kan ikke være for hissige på grøten. Det første kundene spør om er soliditet. Mantraet vårt er nå «don’t scale it before you nail it», avslutter han.