Fiskeridirektoratet mottok i 2013 melding om 18 rømmingshendelser ved oppdrettsanlegg for laks, der det totalt rømte i underkant av 200 000 fisk. Urapporterte rømmingshendelser og drypprømming rundt smoltstadiet gjør at dette tallet ikke angir det totale omfanget.
De innmeldte rømmingstallene fra oppdrettsbedriftene for hele 2013 foreligger, og tallene tyder på at det fortsatt rømmer for mye fisk fra oppdrettsanleggene. Fiskeridirektoratet mottok i 2013 i alt 22 meldinger om rømmingshendelser, og disse utgjorde totalt 198 000 laks og 55 000 torsk, melder Fiskeridirektoratet.
Om lag 157 000 (80 prosent) av den rømte laksen var i størrelsesgruppen fra 2–4 kg, og 30 000 (15 prosent) var rømt høstsmolt.
I tillegg fikk direktoratet 13 meldinger om mistanke om rømming der det så langt ikke er grunn til å tro at det har rømt fisk.
Gjennomsnittlig 200 000 hvert år
Det gjennomsnittlige tallet på rømt laks fra rapporterte rømmingshendelser har stabilisert seg rundt 200 000 fisk per år.
Totalt var det i 2013 fire rapporterte hendelser som innebar rømming av mer enn 10 000 laks, og alt i alt gir ikke hendelsene dette året et entydig årsaksbilde.
– Sett i forhold til rømmingstidspunkt, livsstadium og helsestatus ved rømming, anser ikke Fiskeridirektoratet omfanget av innrapportert rømt oppdrettslaks i 2013 å ha et alvorlig skadepotensiale, sier Henrik Hareide, som er leder for tilsynsseksjonen i Fikseridirektoratet.
Urapporterte rømmingshendelser
Selv om skadepotensialet for de rapporterte rømmingene er moderat, er det imidlertid en betydelig bekymring knyttet til urapporterte rømmingshendelser. I 2013 har det vært flere tilfeller der observasjon og fangst av rømt oppdrettslaks indikerer urapporterte rømmingshendelser, og to av disse er meldt til politiet.
Urapporterte rømmingshendelser kan utgjøre en betydelig risiko i og med at det ikke blir iverksatt nødvendige avbøtende tiltak.
– Fiskeridirektoratet frykter at enkelte av hendelsene kan ha hatt et betydelig omfang, men det er per i dag ikke mulig å gi et estimat for omfanget av rømt fisk som følge av slike urapporterte rømmingshendelser, sier Hareide.
Smoltrømming
Rømmingstallet fra de innrapporterte hendelsene inkluderer ikke drypprømminger av smolt fra settefiskanlegg og utsett i matfiskanlegg.
Havforskningsinstituttet har i sin «Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2013» pekt på at faktiske smoltrømminger blir sjeldnere rapportert enn rømming av voksen laks. Rapporten beregner det reelle antallet rømt fisk til så mye som fire til fem ganger høyere enn hva som er rapportert til Fiskeridirektoratet. Anslaget bygger på gjennomsnitt av historiske data for innmeldte rømminger (2006-2012) og beregning av hvor mange smolt og voksne laks som har rømt årlig (2005-2011).
Effektive tiltak
Fiskeridirektoratet har de senere årene hatt et særskilt fokus på drypprømminger av smolt. Settefiskanleggene er fulgt opp i forhold til gode driftsrutiner og tilstrekkelig avløpssikring. I tillegg har vi nå angitt retningslinjer for størrelsen på den minste fisken som kan settes ut i forhold til maskeåpningen på smoltnøtene.
– Disse tiltakene reduserer sannsynligheten for drypprømminger av smolt vesentlig i forhold til det som ligger til grunn for Havforskningsinstituttet sine beregninger. Det er derfor grunn til å tro at det innrapporterte rømmingstallet for 2013 ligger nærmere det reelle antallet rømt laks enn for tidligere år, oppsummerer Hareide
