Normprisrådet har ikke klart å levere presise normpriser i tråd med lovgivers intensjoner. Det er vanskelig å se for seg at et normprissystem som gir vesentlige og systematiske skjevheter i skatteavregningspriser er bærekraftig over tid.
Grunnrenteskatten i havbruk har blitt et lærebokeksempel på hvordan nye skatter ikke bør innføres. Den politiske usikkerheten har gitt oppmerksomhet langt utenfor landets grenser, og ikke av den positive sorten. Håndverket som har blitt utvist i forbindelse med den praktiske innføringen har vært svakt og tyder på betydelige kunnskapshull. Utallige faglige råd formidlet gjennom kronikker, rapporter, innspill til finanskomitéen eller høringssvar har systematisk blitt ignorert og underrapportert. Problemene med lakseskatten som har blitt avdekket underveis kunne vært unngått eller redusert hadde en lest og satt seg inn i juridiske og økonomifaglige innspill.
Normprisene er nok et eksempel som avdekker vesentlige hull i kunnskapene om næringens struktur, kostnadsdrivere, produksjonsprosessen, prisdannelse osv.
Da forslaget om grunnrenteskatt først kom, foreslo regjeringen en normpris basert på Nasdaq-priser. Det vil si, en skatteavregningspris lik prisen på superior laks uansett hvilken kvalitetssortering den solgte laksen hadde. Forslaget tok ikke hensyn til at det finnes andre kvalitetssorteringer enn superior laks, eller at deler av salget skjer på kontrakter. Regjeringen måtte derfor gjøre endringer i skatteforslaget. Normpriser basert på Nasdaq ble utsatt og det ble bestemt at det skulle innføres et normprisråd for å sette skatteavregningspriser.
I tillegg var det store usikkerheter rundt hvordan kontrakter skulle behandles. I et høringsnotat om normpriser i juni 2023 ble det foreslått at Fish Pool futurespriser skulle brukes som normprisgrunnlag for kontrakter. Forslaget var lite gjennomtenkt og underanalysert, og hadde uforutsette konsekvenser for handelen av futureskontrakter på laks. Omsetningen på Fish Pool børsen stupte da høringsforslaget kom.
Før jul sendte normprisrådet et sett med foreløpige normpriser til oppdretterne. Disse ble omtalt i industripressen og viste at normprisrådet hadde satt én samlet pris for hele landet for superior laks. I tillegg kom sjablongmessige tillegg i prisen for ASC-produsert laks eller fratrekk for ordinær kvalitet. Disse foreløpige normprisene ble kritisert for å være upresise. Det ble hevdet at tilleggene og fradragene på prisen var tilfeldig bestemt og ikke i samsvar med reell prisdifferensiering.
I normprisforslaget som kom i februar ble det gjort store endringer. De største og minste vektklassene ble droppet. Likeså ordinær laks. ASC-tillegget, og omfanget av fisken som skal få dette tillegget, ble redusert. Det ble også innført ekstra prisfradrag for de nordligste produksjonsområdene.
De store endringene i normprisene og omfanget av hvilke størrelser og kvaliteter som omfattes av normprisene som ble gjort mellom desember og februar bekrefter at det å sette presise og rettferdige normpriser for laks er svært vanskelig.
Tilleggene og fradragene i normprisene fremstår fortsatt som svært tilfeldige. Hvorfor er det satt en differanse mellom laks produsert i PO7 og PO8 på 1 krone per kilo? Her er det bare å kikke på kartet for å se at dette gir liten mening. Anlegg på hver sin side av PO-grensene, og med kun ti kilometer i avstand mellom dem, skattlegges forskjellig. Hvorfor settes differansen til akkurat 1 krone? Likeså, hvorfor er differansen i normprisene 1 krone per kilo mellom PO10 og PO11? Igjen, hvorfor akkurat nøyaktig 1 krone? Hvordan er disse differansene satt? Er de basert på de prisene oppdretterne har sendt inn til normprisrådet, eller er fradragene mer tilfeldig bestemt?
Mye tyder på det siste. Tallene er veldig runde og tar ikke hensyn til den reelle avstanden til markedet. Prisrådet bør derfor legge frem dokumentasjon som bekrefter at fradragene på 1,00 og 2,00 kroner per kilo for de nordligste fylkene reflekterer reelle differanser i prisoppnåelse. I det hele tatt fremstår endringen med, og nivåene på, de geografiske fradragene i pris som veldig tilfeldig og omtrentlig, og som en knerefleks etter kritikken prisrådet fikk.
Et normprissystem vil aldri være 100 prosent presist, men det bør ikke gi vesentlige og systematiske skjevheter i skatteavregningsprisen. Det er gode økonomifaglig grunner for at det bør settes egne normpriser for hver av lokalitetene. Normprisene for råolje oljeselskapene skattlegges etter settes på feltnivå. Siden prisdannelsen skjer langt i fra merdene vil forskjeller i avstander mellom markedene og merdene (og dermed forskjellige transportkostnader osv.) innebærer dette at det vil være forskjellige priser på merdkanten. Etter å ha ignorert dette aspektet i de foreløpige prisene før jul, har Normprisrådet forsøkt å ta hensyn til dette i de offisielle normprisene som kom i forrige måned, men brukt en svært grovmasket og upresis tilnærming.
Uttalelser fra normprisrådet tyder på at det er store forskjeller i prisoppnåelse mellom oppdrettere, også hensyntatt geografiske forskjeller, innad i samme uke. Dette er ikke overraskende.
Det kan være mange årsaker til forskjellig prisoppnåelse, og ikke alle er knyttet til det fysiske produktet, men også en rekke andre attributter som beskrevet i forskningslitteraturen, samt en Stiim Aquacluster-rapport om prisdannelse i lakse- og ørretmarkedene.
Det blir en grov forenkling å tilskrive prisoppnåelse under gjennomsnittet i bransjen til «dårlig fisk», «dårlig omdømme» og «dårlig drift» slik som prisrådets leder gjør. Det fremstår spekulativt og ikke minst villedende. Påstandene synes tatt ut av løse luften og er ikke dokumentert. En viktig grunn at nettopp denne forklaringen velges er at en kan da hevde at normprissystemet bidrar til å redusere ineffektivitet i næringen. I tillegg til å skattlegge næringens ekstraordinære overskudd, vil grunnrenteskatten og normprissystemet også gi en mer effektiv næring og lavere produksjonskostnader. En vinn-vinn situasjon.
Denne fremstillingen er skjev og ubalansert. Forklaringen ignorerer at det kan finnes aspekter som gir opphav til systematiske forskjeller i prisoppnåelse. Det blir altfor enkelt å tilskrive forskjellene i prisoppnåelse til dårlig drift eller forsøk på skatteunndragelse. Spesielt ikke når det ikke er fremlagt grundige analyser av hvorfor forskjellene i prisoppnåelse har oppstått.
Det er åpenbart et sterkt behov for mer faktakunnskap om prisoppnåelse i havbruksnæringen. Her er det ikke rom for synsing om årsaker til forskjeller i prisoppnåelse. Heller ikke rom omtrentlig satte fradrag og tillegg i skatteavregningspriser. Systematiske skjevheter i normprisene kan ha både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader.
Upresise normpriser som ikke er oppnåelige for alle selskapene undergraver tillitten og legitimiteten til et normprissystem. Systematiske skjeve normpriser med tilfeldig satte tillegg eller fradrag i prisen vil trolig ikke være bærekraft over tid.
For ordens skyld:
Bård Misund er ansatt på Avdeling for regnskap og rettsvitenskap ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger og har en II-er stilling på Veterinærinstituttet i Bergen. Misund jobber på forskningsprosjekter finansiert av NFR, FHF, og EU. I tillegg deltar Misund tidvis på utredningsoppdrag finansiert av havbruksaktører og -kommuner. Han deltar på prosjektet «Fra rødt til grønt II» finansiert av både Vestland Fylkeskommune og vestlandsoppdrettere.
iLaks-artikler med relevans til temaet:
https://ilaks.no/normprisene-strider-mot-skatteloven/
https://ilaks.no/normprisradet-er-gitt-en-umulig-oppgave/
https://ilaks.no/for-vart-selskap-snakker-vi-om-cirka-en-million-per-uke/
https://ilaks.no/hoyre-med-krav-dette-er-det-motsatte-av-store-regjeringens-garanti/
https://ilaks.no/lytt-til-erfarne-bransjefolk-og-fagspesialister/
