Grieg Seafood har lagt bak seg et nytt driftsmessig svakt år. Det er ikke det første – det er snarere malen. I bakgrunnen står den nest største aksjonær, Marine Harvest, klar for å snu skuten.
Enhver som har studert Grieg Seafoods regnskaper over tid har lagt merke til de mange resultatskuffelsene. Morten Vike ble i sin tid hentet inn for å få skikk på dette, men konsernsjefen må fortsatt, stort sett hvert kvartal, stå skolerett og forklare skuffelsene.
I morges la Vike frem årsresultatet for feståret 2013. Resultatet var langt under pari. Igjen. Bergensoppdretteren snubler på lønnsomhet. Det er et mønster. Over mange år.
Så kan en selvsagt anføre, som flere også gjør, at selskapets aktiviteter er lokalisert på feil steder. I områder med ugunstige sjøtemperaturer og variable betingelser for oppdrett. Vest-Finnmark har kald sjø, og det betyr gjerne treg tilvekst. Men regionen har også prakteksempler på veldrevne selskaper, som Jøkelfjord Laks og Langfjordlaks. Rogaland og Boknafjorden har ekstreme forskjeller i sjøtemperaturene. Varme somre og vintre som i sjøen er kaldere enn i Lofoten. I Storbritannia har selskapet vært gjennom en hestekur for å snu svak biologi. Det står i sterk kontrast til flere andre og lønnsomme skotske oppdrettere. Heller ikke i Canada har Grieg innfridd. Lokalitetene, på utsiden av Vancouver Island, må trolig ta en del av skylden.
Grieg Seafood slaktet vel 58.000 tonn på årsbasis i 2013. Selskapet burde, som gjennomsnittsoppdretteren, ha tjent 10-12 kroner kiloet. Men klarte kun 6,04 kroner. Dette kan verken styre eller aksjonærer være tilfredse med. Ikke minst den nest største aksjonæren, Marine Harvest.
Marine Harvests inngang i selskapet i høst var tuftet på et håp om kontroll over virksomheten, men også tro på å kunne forbedre resultatene. Omfattende aktivitet og ledig produksjonskapasitet – overalt som nabo til Marine Harvest – var hovedmotivet bak kjøpet av 26 prosent av aksjene. Driftssynergiene er åpenbare – Grieg Seafood kan legges rett inn i Marine Harvests vesentlig mer lønnsomme verdikjede.
Uflaks eller udyktighet. Det er uansett priset inn i aksjen. Målt etter Pris/bok er det kun Cermaq og The Scottish Salmon Company som handles på lavere bokførte verdier blant lakseaksjene på Oslo Børs.
Det sies gjerne at gode lag har flaks og svake lag har uflaks. Og svake lag må gjerne gjøre omfattende endringer for å få fremgang.
