– To kommuner produserer verdier for syv milliarder kroner årlig – utelukkende grunnet arbeidsinnvandring, sier Frode Reppe. Reppe, som sitter i kommunestyret på Frøya, avviser at innvandrere er tapsbringende.
En skal ikke ha besøkt mange lakseslakterier i Norges land før en legger merke til den ekstremt høye andelen av innvandrere eller gjestearbeidere. På Storebø, Norskag, Sekkingstad, Byrknesøy og Herøy. Det er samme historien over alt. Innvandrerne er i solid flertall.
Med dette bakteppet avviser Frøya Arbeiderpartis Frode Reppe det negative innvandringsregnskapet som nylig ble publisert i Finansavisen.
– I løpet av et 30-årig arbeidsliv vil disse arbeidsinnvandrerne ha verdiskapt for minimum 300 milliader kroner, skriver han på mikroblogg-tjenesten Twitter. Kommunene han peker på er Hitra og Frøya, som begge har tunge engasjementer innen lakseoppdrett.
Historisk høy innvandring under de rødgrønne, kombinert med sosiale rettigheter, gjør at statens nettoutgifter og forpliktelser vokser med ekspressfart, skriver Finansavisen.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har offentlige utgifter overskredet skatteinntektene fra arbeidsinnvandring med 71 milliarder kroner under den sittende regjeringen.
– Kostnaden bæres av gjennomsnittsnordmannen over skatteseddelen, eller i form av lavere kapasitet eller kvalitet på ulike velferdstilbud over tid, som blant annet helse og utdanning, sier seniorforsker i SSB, økonom Erling Holmøy til Finansavisen.
De 246.000 innvandrerne som har kommet etter 2005 har ifølge avisen ikke bare kostet 71 milliarder kroner så langt. De har også fått rett til offentlige goder som vil koste 376 milliarder kroner mer enn de vil komme til å betale i skatter og avgifter, gitt at velferd– og skattesystemet ikke endres.
