Fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver er ikke enig i Björgólfur Hávarðssons påstand om at hans organisasjon «legger all skyld på havbruksnæringen» for dalende villaksfangster.
I en grundig redegjørelse publisert på iLaks i går, tok Björgólfur Hávarðsson for seg det han oppfatter er en ensidig skyldfordeling fra Norske Lakseelvers side.
– Igjen legger de all skyld på havbruksnæringen og ser helt bort i fra næringsgrunnlag i sjø, havets temperaturer ved smoltutvandring og egen aktivitet, som unektelig påvirker gytebestanden noe, uttalte Hávarðsson.
Etter dette ønsker fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver å nyansere bildet.
– iLaks formidlet den 21 okt sitt inntrykk av Norske Lakseelvers rapport om laksesesongen 2013, med overskriften ”legger skylden på oppdrett”. Om dette er en medvirkende årsak til at Björgólfur Hávarðsson i Ocea ser rødt og hevder at vi legger all skyld på oppdrettsindustrien (også iflg. ilaks) vites ikke, men man skal være svært hårsår på oppdrettsindustriens vegne for å ta vår sesongoppsummering som sterk oppdrettskritikk. Vi nevner jo oppdrettseffekter (i Trøndelag) sammen med forklaringer knyttet til været i sommer og økosystemendringer i havet som mulige årsaker til den svake sesongen. Altså har vi nevnt endringer i havmiljøet, som nettopp er det Hávarðsson vektlegger, skriver Sterud i en epost til iLaks.
– At lakselus og rømming er de eneste ikke-stabiliserte bestandstruslene mot villaksen er ikke vår påstand, men forskerne i Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings konklusjon. Da kan det ikke være spesielt kontroversielt å nevne en teori om at tre påfølgende år uten fullklaff for våravlusningen kan ha satt sine spor på innsiget av villaks i Trondheimsfjorden, legger han til.
– Ellers er vi, som vi har sagt mange ganger før, fullstendig enige i at lakselus fra oppdrett har en liten effekt sammenliknet med de store økologiske faktorene som bestemmer sjødødeligheten til villaksen. Hovedproblemet er dog at det negative bidraget fra lakselusa alltid kommer som et tillegg. Og som mange forskningsartikler har påpekt – tilleggsdødeligheten grunnet lus får relativt sett større betydning desto høyere den naturlige sjødødeligheten er. Dette høres komplisert men kan forklares enkelt: Hvis dine renteutgifter og andre store faste utgifter knyttet til bolig, elektrisitet, studielån etc. øker, blir kroneandelen du bruker på ”unødvendig luksus” mindre. Allikevel er det disse småutgiftene du må stramme inn på i vanskelige tider.
