Nesten 57 tonn laks ble fisket i kalkede vassdrag i fjor, viser en ny rapport fra Miljødirektoratet. Det er det nest beste resultatet siden man begynte å kalke forsuringsskadde vassdrag i Norge.
21 lakseførende vassdrag i Sør-Norge blir kalket for å bøte på de negative effektene av forsuring fra langtransportert nedbør. Før man startet med å kalke var laksen utryddet i de fleste av disse vassdragene. Effekten av kalkingen følges gjennom at vannkvaliteten overvåkes årlig, mens fisk og bunndyr overvåkes hvert andre år, melder Miljødirektoratet.
Ca. 10-15 prosent av laksen som sportsfiskerne har tatt i norske elver de siste årene er fanget i kalkede vassdrag. Det dreier seg om mellom 30 og 60 tonn årlig. I fjor ble det innrapportert nesten 57 tonn laks, til tross for at det var innført begrensninger i fisket i mange vassdrag. Kun i 2011 er det tatt mer, siden kalkingen ble påbegynt på midten av 1980-tallet.
Bruker mindre kalk
De siste fem årene er forbruket av kalk i norske vassdrag redusert med 28 prosent, sammenlignet med forbruket i 2000. Men i store deler av Sør-Norge er vassdragene fortsatt så sure at de må kalkes for å opprettholde fiskebestandene og biologisk mangfold.
KALKING AV VASSDRAG
Sur nedbør gjør at aluminium frigjøres fra berggrunnen og lekker ut i vassdragene.
Når vannet er surt, fester aluminiumet seg på fiskens gjeller. Dette kan påvirke saltinnholdet i blodet eller føre til problem med oksygenopptaket, og fisken kan dø som følge av svikt i saltbalansen eller ved kvelning.
Når kalk tilføres vannet, skjer det kjemiske reaksjoner som gjør at pH øker og mengden giftig aluminium reduseres. Dette bedrer forholdene for laksen, og det er etablert nye laksestammer i alle vassdrag hvor sur nedbør førte til at de opprinnelige stammene gikk tapt.
– Overvåkingen av vassdragene viser at kalkingen er nødvendig. I noen tilfeller anbefales det også at kalkingen økes, for å sikre at organismer som er følsomme for forsuring skal kunne leve og reprodusere, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.
Lavere pH-mål
Analyser fra flere vassdrag viser at mengden av giftig aluminium er redusert over tid, fordi det er blitt mindre sur nedbør. Samtidig trenger ikke pH, som angir graden av forsuring, gå tilsvarende ned. I alle laksevassdrag som kalkes, doseres kalken etter gitte pH-mål. Det skjer automatisk, slik at pH-målet opprettholdes til enhver tid.
– Der hvor målingene nå viser reduserte nivåer av giftig aluminium, er det aktuelt å redusere pH-målet. Trolig blir det gjort i noen vassdrag, og det gjør at vi kan minske dosene av kalk, sier Svarte.
