– Forebygging av rømming fra settefiskanlegg har vært et prioritert område for Fiskeridirektoratet i lang tid. Vi er nå klar for en tilsvarende forebyggende innsats sammen med matfiskprodusentene, sier sjefen for direktoratets tilsynsseksjon, Henrik Hareide.

– Vi skiller mellom rømming som én stor hendelse og rømming som drypprømminger. Drypprømming er for eksempel rømming av fisk i ulike mengder ved utsett av smolt.

– Det er den rømte smolten som i hovedsak er forklaringen på at Havforskningsinstituttet i rapporten «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013» konkluderer med at det totale rømmingstallet er inntil fem ganger så stort som den rapporterte rømmingen.

Maskeåpning og smoltstørrelse
– Maskeåpningen i merdene må være slik at ingen fisk slipper gjennom. For liten laksesmolt i forhold til valgt maskeåpning kan føre til rømming og skader på fisken, understreker Hareide.

Driftsforskriften for akvakultur (Forskrift om drift av akvakulturanlegg) krever at «maskevidden i notpose skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe igjennom notposen.». (§37, fjerde ledd).

En rapport Havforskningsinstituttet har laget på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, «Undersøkelse av maskeåpning og smoltstørrelse», viser at det er åpningen på maskene som avgjør om fisken kan rømme, og at rømming normalt skjer de første døgnene etter utsett.

For å få redusere rømming av smolt og unngå skader på fisken må det være samsvar mellom smoltens størrelse og maskeåpningen i merdene (se tabell 1).

Tabell 1. Anbefalt minste fisk (smolt) ved gitte maskeåpninger på noten (Kilde: Havforskningsinstituttet)

Maskeåpning er avstanden mellom to motstående knuter/sammenføyninger i samme maske, når denne er strukket helt ut (NS-EN ISO 1107).

Sikkerhetsmarginer 
Oppdrettere må også legge inn tilstrekkelige sikkerhetsmarginer ved valg av maskeåpning.

Havforskningsinstituttet dokumenterer at variasjoner i størrelse på smolten har stor betydning for rømmingsrisiko. Oppdretternes valg av not og dens maskeåpning innebærer en nedre grense for minstestørrelse på smolten i utsettet.

– For selv om en marginal andel av smolten er så liten at den kan svømme gjennom noten, så vil dette kunne utgjøre et stort antall fisk på landsbasis. Å få stoppet denne typen rømming av smolt vil derfor kunne få en tydelig effekt i elvene, påpeker Hareide.

Støttes av annen undersøkelse
At maskeåpningen er en svært viktig faktor i å hindre rømming av smolt er ikke helt ny kunnskap. Konklusjonen fra Havforskningsinstituttets studier er i tråd med resultatene fra en undersøkelse utført av Rådgivende Biologer AS i 2006, «Rømt oppdrettslaks i sjø og elv; mengd og opphav» (Sægrov og Urdal). Men den gangen var det behov for ytterligere kunnskap, og det har vi fått i rapporten vi bestilte fra Havforskningsinstituttet.

Dokumentasjon og internkontroll
Kunnskapen om maskeåpning og faren for rømming ved utsett av smolt må innarbeides i oppdrettsselskapenes internkontrollsystem.

Oppdretterne må sikre at nøter blir levert med dokumentasjon på maskeåpning, og at denne oppfyller kravene til måling av maskeåpning (NS-EN-ISO 16663-1).

– Fiskeridirektoratet anser begrepet maskeåpning som en ny standardisert målebetegnelse på masker, og ser fram til at næringen får en omforent fellesbetegnelse, sier Hareide.

– I tillegg må matfiskprodusentene stille krav om dokumentasjon på størrelsen på den fisken de får levert fra settefiskleverandørene. Smolt som er for liten i forhold til den valgte noten må eventuelt sorteres ut, sier Hareide.

Rutiner for innhenting og bruk av slik dokumentasjon må inkluderes i selskapenes internkontrollsystem, og vil være et aktuelt tilsynstema i Fiskeridirektoratets internkontrollrevisjoner.