Gytebestanden av nordøst-arktisk torsk har aldri vært høyere i den lange tidsserien av målinger Havforskingsinstituttet har fra 1900. Årsakene er mildere havtemperaturer og bedre forvaltning.
God forvalting og bedre klima er svaret, mener en gruppe forskere ved Havforskingsinstituttet som har fått publisert en artikkel om temaet i det velrenommerte tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS) nylig.
I artikkelen dokumenterer forskergruppen at det først og fremst er det gode forvaltingsregimet Norge og Russland har etablert i Barentshavet som skal ha hovedæren for at det nå er så mye nordøst-arktisk torsk. I tillegg har klimaendringene generelt ført til at torskebestanden er blitt mer produktiv. Økt temperatur har utvidet torskens beiteområde og blir koblet til større gytebestand og totalbestand, skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.
Norge og Russland har samarbeidet om forvaltningen av Barentshavet gjennom den norsk-russiske fiskerikommisjonen siden 1977. Det nære samarbeidet mellom norske og russiske havforskere ved Havforskingsinstituttet og PINRO i Murmansk går tilbake til 1957. Felles tokt og deling av data er sentrale elementer i en felles forståelse av økosystemet.
Et sentralt element i forvaltningshistorien er stoppen i det ulovlige, urapporterte og uregulerte fiskeriet som foregikk i perioden 2004 til 2007. Dette førte blant annet til at data som ble lagt inn i bestandsberegningsmodellene ble riktigere, og det reduserer usikkerheten i beregningen av kvoteråd.
Det faktum at Norge og Russland har holdt seg til forvaltningsregelen de ble enige om i 2004 har vært svært avgjørende for at fiskeriet har blitt gjennomført på et bærekraftig nivå. I artikkelen sammenligner forskerne denne nye forvaltingsregelen med tidligere regelverk, og de finner at det ikke hadde vært mulig å gjennomføre et bærekraftig fiskeri med de regelsettene en brukte før dette.
Rapportering og kontroll som fungerer har og vært sterkt medvirkende til den sterke veksten i torskebestanden. For det er antallet fisk som har økt, den individuelle veksten og rekrutteringen til bestanden har vært normal. Det ser dessuten ut til å ha vært nok mat til torsken, i det minste så langt. Lodden, som er torskens yndlingsmat, ser og ut til å leve godt i et varmere klima og den er tilgjengelig for torsken i større deler av havområdet han nå lever i.
Artikkelen er et resultat av nært samarbeid mellom forskere med fagbakgrunn innen fysiologi, økologi, bestandsberegninger og oseanografi ved Havforskingsinstituttet.
