Etter lunsj sammen med selveste Åge Aleksandersen, går veien videre. Like ut i villmarken.
– Så du ‘n Åge? spør resepsjonisten. Jeg må medgi at jeg ikke gjorde det. Jeg fikk ikke med meg at han spiste lunsj i restauranten samtidig som meg. Rockekongen. Men jeg har sett den hvite marmorstatuen av byens store sønn i nabobygget Rock City.
– Hainn e herfra, vettu, legger hun til.
– Ja, han er en bra fyr. Jeg fikk autografen hans på fotballskoene mine under Norway Cup i 1984, sier jeg. Den gang hadde han bart, lange svarte puddelkrøller og røde briller. Det har han ikke nå lenger.
Ute er det elleve grader og lett yr. Sommer i Norge. Dagens etappe begynner med en 600 meter lang tunnel. Deretter snor veien seg gjennom den namdalske skjærgården. Over broer og elver. Opp og ned knauser og hauger. Stadig mer skogkledd.
Bosetningen blir mer og mer spredt. Snart er jeg ute i villmarken. Passerer skilt med fare for reinsdyr. Krysser mosegrodde myrer. Dype skoger. Utmerket jaktterreng.
Jeg tar meg over et mindre fjell, og ser hvite vindmøller i det fjerne. Jeg skimter også en fôrflåte – det første oppdrettsanlegg siden Snillfjord.
Like ved fergeleiet på Lund ligger en stor fôrflåte i blått og hvitt. Den betjener flere plastringer. Nærøy er i kjerneområdet til veldrevne lakseoppdrettere som Midt Norsk Havbruk, SinkaBerg-Hansen og Emilsen Fisk.
Olav Duun av Namsos frakter meg over Foldfjorden. Herfra er det bare halvannen mil til Kolvereid. Turens korteste etappe er unnagjort: Snaue syv mil.
