Ingen oppdrettsreise langs norskekysten uten en visitt på Lovund. Ettersom det ikke går an å sykle til Lovund, tar jeg hurtigbåten fra Sandnessjøen.
Solen skinner for første gang på lang tid, idet jeg triller sykkelen ombord på hurtigbåten Helgeland. Sjøen er stille. Vi passerer sydgående Hurtigrute like før Nesna.
Overalt møter vi spisse, alpelignende fjelltopper. Snøen har ennå ikke smeltet fra alle de tallrike nakne tindene. Å se Helgelandskysten fra sjøen er som å være inne i et Karl Erik Harr-maleri.
Fra sør siger regnbygene stadig nærmere. Mot nord lokker blå himmel. På Stokkvågen stiger en håndfull nye passasjerer ombord, før vi stikker videre. Mot vest.
En politibåt passerer like før vi går inn til Onøy kai. Jeg unner meg noen velduftende vafler fra kafeteriaen på båten. Kikker ut. Jeg skimter Træna i horisonten: Bratte fjell står som pilspisser opp av havet.
– Anløp Nord-Solvær, melder styrmannen. Ingen går verken på eller av. Båten går ikke mange hundre metrene før neste stopp: Sleneset.
Det er nær vindstille. Kun krusninger på havet. Nå gjenstår vel 20 minutter vestover.
Vel to timer nordvest fra Sandnessjøen ligger Lundefugløyen. Det karakteristiske Lovundfjellet reiser som et strykejern opp av havet. 625 meter i været. 454 innbyggere og en gjennomsnittsalder på 29 år klamrer seg fast. Her er ingen skjærgård. Storhavet kommer rett inn.
Her er livskraftige oppdrettsbedrifter som Olaisen-familiens Nova Sea og Hans Petter Melands Lovundlaks. Begge med 40 års fartstid i næringen. De har bitt seg fast her ute, og utviklet særdeles robuste virksomheter. Skodd for fremtiden, og klare til å ta på seg viktige roller i lakseeventyret.
