Tilbake fra besøket på Lovund tar jeg båt like til Bodø. Herfra går turen over Vestfjorden til Nord-Norges smykke: Lofoten. Etter over 13 timer på farten, ender dagens etappe med en kjapp sykkeltur fra Stamsund til Leknes.
Det ligger en tåkedott på toppen av Lovundfjellet. Snart skinner en skarp morgensol på fergekaien på Naustholmen. Klokken er såvidt slått syv, når Helgeland legger til. Vel 40 minutter seinere er det båtskifte på Onøy, hvor den korresponderende hurtigbåten Steigtind drar videre nordover mot Bodø.
Det ble en sein middag og kveld i går, merker jeg. Jeg fikk oppleve Lovunds gjestfrihet med en særdeles hyggelig Boknafisk-middag med styre og ledelse i Nova Sea. Men særlig mange timers søvn ble det ikke. Jeg prøver å bøte på dette med å slumre på båten. Etterhvert torpederes planen av pludrende ungdommer og tyske fisketurister.
Høytaleranlegget roper opp stoppestedene fortløpende: Bolga, Ørnes, Støtt.
I øst tårner Saltens fjellformasjoner. Karakteristiske U-daler gravd ut av isbreer. Sjøen er rolig og grå. Himmelen er overskyet idag, som de fleste dagene av turen så langt. Jeg fisker frem den franske klassikeren Papillon, min litterære følgesvenn.
Et og annet oppdrettsanlegg passerer forbi utenfor de nedsaltede båtvinduene. Nordland er landets største laksefylke, men anleggene ligger ikke tett. Det er et vidstrakt fylke. Med mye havområder.
Jeg stiger av båten like før lunsj i Bodø. Ruller bort til Hurtigruteterminalen. Snart hører jeg fløytestøtene fra Nordkapp. Hurtigruteskipet ligger to og en halv time i Bodø før det er avgang. Lofoten er obligatorisk for en hver som krysser Norges land på langs.
Vestfjorden er stille. Nordkapp ruller nesten umerkelig på svake havdønninger. I øst ser jeg mot Steigen og Hamsunds Rike. Mot nordvest venter Lofotveggen. Snart sprekker skylaget opp. Solen trenger gjennom og bader Vestfjorden i glitter. Lofoten tar i mot med åpne armer.
Nordkapp klapper til kai i Stamsund. Min seilas er over. Sist jeg var i Stamsund, som aksjeanalytiker, besøkte jeg den Aker Seafoods-kontrollerte staselige væreiergården til J.M. Johansen. Der hadde hovedeier og nåværende nessekonge Kjell Inge Røkke ikke spart på konfekten. Tilbake til fordums prakt: Utendørs svømmebasseng, tennisbane og originale J.C. Dahl-malerier på veggene. Salig J.M. Johansen hadde monopol på torskeeksport fra Lofoten, og ble så rik at han i sin tid ga lån til den norske stat. Under Kongens flukt våren 1940 huset gården også både monarken og Norges Banks gullbarrer.
Jeg skal imidlertid ikke bli i Stamsund i natt. Jeg skal videre. Og nå med sykkel. Men bare 14 kilometer. Jeg følger J.M. Johansens vei ut av Stamsund, og tar turen over fjellet til Leknes. Klokken er åtte da jeg triller inn til den idylliske jordbruksbygden og rom for natten. Jeg har vært på farten i over 13 timer.
