Selv om skyene ennå ikke helt har sluppet taket, skinner fagre Helgeland idag. Finnes det vakrere og bedre sykkelveier langs Norges kyst?
De 13,5 kilometrene fra Brønnøysund til fergeleiet på Horn går på nøyaktig en halvtime. Strykeflate og tørre veier. En fin start på dagen. Jeg krysser fjorden over til Andalsvåg og fortsetter langs fylkesvei 17, Kystriksveien.
Skydekket har lettet. Nå åpenbarer det ene ruvende fjellet seg etter det andre. Kystriksveien lever opp til sitt rykte. Her er hvite rullsteinstrender på venstresiden og massive fjelltopper på høyre. Helgelandskysten er vindstille. Spektakulær og storslått. Hva mer kan en trakte etter?
Etter en time og tre kvarter med lunsj og to utmerkede kaffekopper på Forvik, tar jeg fergeturen over Vistenfjorden til Tjøtta. Fergeturen er den lengste så langt på turen, henimot en time.
Herfra er det snaue fire mil med fortsatt glimrende sykkelveier over Alstahaug. Jeg tar en liten pustepause, og skal ta et bilde da jeg blir møtt av en overivrig og lettere euforisk tysk bobilturist. Han har akkurat observert og tatt bilde av en lys levende elg, og har et intenst behov for å meddele dette. At jeg er på vei med sykkel til Der Russische grenze er jo bare et eventyr. Ja, wunderbar, faktisk. Han tilbyr seg uoppfordret å ta bilde av meg med iPhone’en, og vinker meg begeistret videre.
Jeg passerer de langgrunne strendene ved Søvik, Alstahaug kirke med Petter Dass-museet og flyplassen på Stokka. Snart møter jeg den første av de mektige Syv Søstre. Ruvende og stolt. Så følger de. En etter en. Søstrene rager fra 910 til 1.072 meter i været. Selv om de skarpe tindene idag er skjult av skydotter, er fjellryggen for meg det mest maleriske på hele Helgeland.
I de slakke nedoverbakkene inn mot Sandnessjøen brenner jeg resten av kruttet, og presser ekvipasjen over 50 kilometer i timen. Med en flau vind fra vest i ryggen, går turen i en fei. De 66,7 kilometrene gjøres unna på to timer og 27 minutter. Snittfarten på 27,24 kilometer i timen er soleklart ny pers.
Nå ser jeg frem til å treffe kone og datter (fem og et halvt år), etter to uker på veien. Jeg kan ikke tenke meg et finere sted for det enn Sandnessjøen.
