Innstilte ferger fra Harstad sørger for endringer i reiseruten. Turen over fjellet fra Finnsnes til Nordkjosbotn og videre til Oteren blir den kaldeste og våteste etappen så langt.
Kombinasjonen av søndag og sommerferie er ikke optimal for en som har planer om å ta ferge fra Harstad-området til Senja og sykle videre mot Tromsø. Faktisk går det ikke ferge i det hele tatt, og hurtigbåten går først langt ut på ettermiddagen.
Jeg må derfor endre planer, og beslutter å droppe Tromsø. Beklagelig. Jeg hadde sett frem til å besøke byen hvor jeg var i militæret for 21 år siden. Hadde til og med tenkt å svippe en tur ut til Grøtsund Fort – en drøy mil nord for Nordens Paris. Det ble med tanken.
Jeg går ombord på Fløyfjell. I avisstativet gleder de såkalte riksavisene seg over mer sol og den varmeste juli på flere år. I Harstad er det regnbyger og ti grader. Båten krysser Vågsfjorden over til Finnsnes. Jeg ruller av sykkelen, og går ut i striregnet. Det øser ned, og tar ikke mange minuttene før jeg er våt til skinnet. Her gjelder det å disponere kreftene riktig og holde temperaturen oppe. Veien er blankvasket og har store dammer. Heldigvis holder overdelen min seg relativt tørr.
Jeg følger veien langs med Finnfjordvatnet mot Karlstad. Etter et par mil entrer jeg villmarken. Kilometerrette veier drar rett gjennom dype furuskoger. Etter et par mil kjenner jeg luften av sivilisasjon: Frityrolje. En Statoil-stasjon ligger i veikrysset ved Olsborg. Her tar jeg inn på E6, for første gang siden Asphaugen nord for Steinkjer.
De mange fare for elg-skiltene byttes snart ut med fare for reinsdyr. Nå begynner motbakkene. De er ikke spesielt tunge, men de er lange. Jo høyere jeg stiger, desto kaldere blir det. Det kan ikke være mer enn fire-fem grader. Jeg er i ferd med å miste følelsen i tærene. Det iskalde regnet hamrer på solbrillene og all duggen gjør de ubrukelige. Jeg passerer Mauken-Blåtind skytefelt, og fryser stadig mer på beina.
Idag har Chris Froome vunnet Tour de France. Champagne i Paris. Medaljens forside for sykkelsporten. Jeg vet ikke hvor medaljens bakside er, men antar jeg er like i nærheten.
Jeg passerer noen lavvoer. Det ligger godt med snø i åsene ved veien. De er neppe mer enn 50-60 meter høyere enn veien. Nå går det først nedover, men gleden er kortvarig. I en ny motbakke går jeg av sykkelen for å få varme i føttene. Jeg trøster meg med en sjokolade, og leier sykkelen et stykke inntil jeg gjenvinner følelsen i tærne. Sjokolade og mindre kalde føtter gir en umiddelbar styrking av humøret. Jeg trør hardt nedover bakkene mot Sørkjosen.
Like før jeg når EWOS’ fabrikk på Bergneset slutter det å regne. Jeg fortsetter videre mot Nordkjosbotn, hvor det er en stor ansamling av thermo trailere ved bensinstasjonen. Det begynner på ny å regne. Snart høljer det ned.
Heldigvis er det bare to mil igjen til nattens stopp, Oteren innerst i Storfjorden. Jeg bokfører 104 kilometer og runder med det 1.700 kilometer på 17 etapper.
