– I love the smell of napalm in the morning, heter det. Men lukten av nyslått gress er heller ikke helt ueffen. Første dag på veien er unnagjort.
Bergen soler seg. Viser frem grunnene til at byen besøkes av 300.000 cruiseturister hver sommer. Jeg passerer NHH og Eidsvågneset. Bergen forsvinner bak hengeren. Jeg tar gamleveien over Salhus og triller over Nordhordlandsbrua. Det gjelder å gå billigst mulig. Det har jeg lært av NRK-kommentator Kjell Kristian Rike.
Jeg krysser Alverstraumen og tar den østlige ruten over Radøy. Solvarm asfalt varmer leggene. Hvitmalte trekirker, nyslåtte marker, hvite rundballer og traktorer. Lukten av sommer. På disse trakter har jeg ikke vært siden jeg datet en dame herfra på 90-tallet. Hun ville at jeg skulle ta over som bestyrer på campingplassen deres. Det var nok det beste for alle parter at jeg ikke fikk den jobben.
Veien går videre over Sletta og Austrheim. Minner fra bortekamper på gress. Sjelden kost for bylag. Jeg stopper på Kjelstraumen. Tar en liten pause, et bilde og stikker videre.
Og der: Gassflammen på Mongstad. Jeg ankommer fergeleiet på Leirvåg like ved, fem-ti minutter etter at fergen Melderskin har lagt fra kai. 50 minutter til neste. 92 kilometer nå. Justert for pauser er snittfarten vel 19 kilometer i timen. En rolig start.
Det er tjukt av tankbåter ved Mongstad. Størst av alle er supertankeren Bravo som ligger fortøyd ved oljeraffineriet.
Ved en tilfeldighet viser det seg at jeg har lagt avreisedagen samme dag som Tour de France (TdF) starter. De skal sykle 5000 kilometer på en måned. Jeg skal bare sykle halvparten.
På andre siden av Fensfjorden endrer terrenget karakter. Karrig udyrket mark, knauser og lyng. Myrullen danser i motvinden. Garmin’en runder 11 mil.
Det er kveld når jeg ankommer Skjerjehamn. Solen er i ferd med å gå ned. Men det finnes vel verre steder å nyte en midtsommerkveld enn her.
