Etter en strabasiøs tur over Ifjordfjellet, går turen langs Norges i særklasse beste lakseelv: Tana.
«Ifjord Auto Strada» står det i lokalavisen. Nyveien består av åtte kilometer nær sammenhengende stigning. En solid oppvarming. Etter en påfølgende mil med berg og dalbane, på fortsatt strålende veier, følger fire kilometer med grov grus, stein og veiarbeid. Så, et bedritent lappeteppe av noen krøtterstier på nedkjøringen mot Vestertana. Håndledd og knær får kjørt seg. Godt at lår og legger føles bedre i dag enn i går.
Fylkesvei 98 går langs Tanafjorden ved Vestertana. Og så skjer det utrolige: En motorsyklist hilser. Den første etter 2.300 kilometer. Han er ingen hvem som helst. En tøffing med halvhjelm, svarte solbriller, matchende skinnjakke og trailerbart. Jeg hilser tilbake på den nonchalante, lett tilbakelente måten som ekte motorsyklister gjør det.
Litt før Smalfjord er møkkaveiene unnagjort. Nå er det brede og velholdte veier. Munningen til Tana kommer opp på venstre side. Den 33 mil lange elven er landets tredje lengste, og danner riksgrense mellom Norge og Finland. Den er uten sammenligning Norges største lakseelv. Med sine sideelver har den et lakseførende strekk på om lag 1.000 kilometer. Årlig blir det tatt over 100 tonn laks, noe som er nær halvparten av all fanget laks i Norge. Siden 1928 har Tana hatt rekordnoteringen på atlanterhavslaks med en kjempe på 36 kilo.
Veien går linjalrett langs med Tana. Stort sett med skog på hver side. Ikke spesielt spektakulært, men jeg sluker mil. Innimellom skimter jeg de hvite sandbankene ved bredden.
Etter to og en halv mil stopper jeg ved Tana Bru. På Rema 1000 blir jeg tipset av en fyr om at stedet å spise, for en som er lei av gatekjøkken og transfett, er thai-restauranten Dow’s i Skiipagurra.
– Den drives av ekte thailandske damer. Det er bra thai-mat, i hvertfall til å være her, sier han.
Jeg hiver meg på sykkelen. Krysser elven og møter på ny E6. Ser ned mot Tanas langstrakte sandhvite bredder.
Etter noen minutter kommer jeg til Skiippagurra. Dow’s ligger forøvrig vis á vis Tana Camping – kjent for sine russiske «handelsreisende». Dow’s har utsøkt thaimat. God og mett stikker jeg videre. Veien går rett øst, mot Varangerfjorden.
Jeg passerer Varangerbotn, og går snaut fem kilometer i retning Vadsø for overnatting. Nesseby, verdens navle. 11 mil er dagens fasit. I morgen er jeg framme.
