Turens korteste distanse. Tre og en halv time. Men tungt trafikkerte motorveier er ikke førstevalget på veien mot midnattsolen.
Det er rushtid, da jeg setter ut fra Ålesund. Ettermiddagsrush. Jeg runder kjøpesenteret på Moa. Veien går østover på den sterkt trafikkerte E136. En mil eller to. Helt til et skilt viser at ferdsel ikke er tillatt for gående eller syklende.
Nå er gode rådyr rådyre. Kryssing av motorveien og retur tilbake til Moa utgår med høye kneløft og hornmusikk. Jeg hiver sykkelen ned en bratt gårdsvei, skremmer vettet av fire-fem hester, og kommer ned til en Harley-Davidson butikk på nedsiden. En MC-kunde forteller at jeg kan ta gamleveien parallelt med E136/E39. Helt til Vestnes. Det skal vise seg at han bare har delvis rett.
I begynnelsen går det fint. Her er lite trafikk. Tørt og overskyet. Temperaturen er behagelig, jeg sykler i T-skjorte. Jeg passerer en stall med flere beitende tidligere travhester. I det fjerne kan jeg skimte høye, snødekkede fjelltopper. Men snart er det slutt på gamleveien, og jeg må igjen ut på motorveien. Til tungtrafikken. Jagende.
En ny sykkelvei dukker etterhvert opp, men den tar også fort slutt. Travelt.
Jeg bevilger meg en Snickers før dagens hardeste økt – over Ørskogfjellet. Det er imidlertid en beskjeden stigningsprosent, så det går overraskende greit. Et utenlandsk vogntog fløyter irritert. Passerer farlig tett på. I høy fart. Det er borte rundt en sving før jeg får vist fingeren. Jaja, første hissige fløyting på turen. Etter seks dager på veien.
Etter en stigning på 1,3 mil er jeg endelig oppe på toppen. Tømmer første vannflasken. Jeg passerer en fjellstue, og begynner straks på nedstigningen. Det er en fryd å gi gass de 16 kilometrene ned til Vestnes sentrum. Lang, slakk helling betyr høy fart – lenge.
Etter en hyggelig middag med Johan Andreassen på Vestnes Fjordhotell, stikker jeg videre. Passerer Aass Mekaniske Verksted. En blå og hvit Rostein-båt ligger i dokken. Like ved fergekaien duver et stort oppdrettsanlegg av SalMar-eide Villa Miljølaks.
Myggen begynner å bli innpåsliten. Det skyer over. Er regn i luften. Jeg sykler ombord på Fjord1s Fannefjord, og krysser Moldefjorden over til jazzbyen Molde. To Hurtigruteskip ved kaien nær Aker Stadion. Turens korteste dag: Vel 74,1 kilometer. Tre og en halv time på sykkelsetet. En fjerdedel av distansen til Kirkenes er unnagjort.