Lønnsomheten øker i takt med produksjons- og salgsvolumer i fôrbransjen. iLaks har studert inntjeningen over tid, og slutter at lønnsomhet og volum går hånd i hånd.
Det er en tydelig samvariasjon mellom salgsvolum og lønnsomhet (målt etter driftsmargin) i produksjon og salg av fiskefôr. Utfordrer Polarfeed i Øksfjord har fått merke hvor tøft det er å komme inn og konkurrere med det eksisterende fôroligopolet. Tre tunge aktører på tilbudssiden betjener en relativt fragmentert etterspørselside. Trekløveret Skretting, EWOS og BioMar har nærmest full kontroll på et marked som utgjør fire millioner tonn. Lønnsomheten følger også i den nevnte rekkefølgen.
Høye faste kostnader og lave variable kostnader medfører at lønnsomheten i fiskefôr gjennomgående stiger i takt med økte volumer. Sagt på en annen måte; fôrprodusentene må satse på forskning, produktutvikling og markedsføring uavhengig av salgsvolumene.
I perioden 2007-2012 har markedsleder Skretting, eid av nederlandske Nutreco, fremvist den sterkeste lønnsomheten i bransjen. På seks år har selskapet dradd i land en snittmargin på 6,6 prosent. Det er utvilsomt mer innbringende enn EWOS som har notert seg for 5,9 prosent i snitt. Deretter følger BioMar med 3,9 prosent.
Sist på listen, med negativ lønnsomhet, er Polarfeed. Snittmarginen på minus 2,5 prosent inkluderer forøvrig ikke 2012-tallene, som foreløpig ikke er offentliggjort.
Sammenligner en lønnsomheten med salgsvolumene, kan en gjenkjenne en nær blåkopi av lønnsomhetslisten. Foruten å se igjen mønsteret i lønnsomhet, illustrerer volumoversikten også hvor sterk dominans trioen Skretting, EWOS og BioMar har over markedet.
På oversikten er også færøyiske Havsbrún, eid av Bakkafrost-konsernet. Havsbrún forsyner sitt eierselskap med fôr, og rapporterer ikke fiskefôr som et eget segment.
Det lyktes ikke iLaks å få en kommentar fra kommunikasjonsdirektør Marit Husa i Skretting til denne saken.
