Norske oppdrettere og eksportører irriterer seg grenseløst over handelshindringene til Russland. Men Norge er slett ikke alene om å oppleve utfordringer med russiske veterinærmyndigheter. Løsningene på flokene kan være nærmere enn vi aner.
Bare den siste uken har russiske veterinærmyndigheter hatt møter med sine respektive internasjonale motparter vedrørende argentinsk biff, dyrekontroll i Tyskland, generell matvaresikkerhet med produkter fra Litauen og bakteriefunn i fjærfe i Kasakhstan. Norge er i et tallrikt og omfattende selskap. Med dette bakteppet fremstår det ikke som åpenbart at russerne utelukkende handler etter skjulte agendaer i handelstvisten om norsk laks og ørret.
– Det er veldig enkelt å kritisere de som påpeker ting, og der er enkelt å si at alt er på bakgrunn av en agenda. Mange bør se om de kan gjøre det annerledes når det gjelder hygiene, sier Børge Prytz-Larsen. Han er innkjøpsdirektør i den store russiske fiskeimportøren Severnaya.
– Fra fisken går i sjøen til den kommer til oss er største sjansen for å få bakterier er på slakteri, påpeker han. – Når den kommer opp av sjøen er den så og si bakteriefri, deretter transport og tredje er vår produksjon, men det er etter Rosselkhoznadzors ansvar – for de er opptatt av grensepasseringene.
Prytz-Larsen registrerer store forskjeller i arbeid og investeringer som gjøres i hygiene på norske lakse- og ørretslakterier.
– Det er store forskjeller på aktørene i Norge og hvor mye de har investert i sanitære ting. Dette er sant og noe ingen kan benekte.
– Jeg kjøper fisk fra anlegget på Herøy til Marine Harvest, og det har en eksepsjonelt god track record på bakteriologi. Er det tilfeldig eller ikke? Se på hva de har investert i bakteriologi, sier han retorisk.
I dialogen med Russland er det tydelig at det er to vidt forskjellige kulturer som møtes, blant annet med hensyn til kvalitetskontroller og grenseverdier.
– Grenseverdiene til russerne er annerledes enn EU. Stort sett er de lavere. Det eneste fisk til EU fokuseres på er listeria. På fisk til Russland sjekkes ecoli, koliforme bakterier og salmonella. Det eneste EU fokuserer på er fisk i disk, sier moskvabaserte Prytz-Larsen.
– I Norge inspiseres det ikke. Det utstedes kun pakkelister og sertifikater. Russerne vil ha en person på hvert slakteri, kanskje utnevnt av Mattilsynet, til kontroll. Han kan videreformidle mikrobiologiske funn.
– Det er enkelt og koster lite, sier han, og peker på et konkret tiltak som kunne løst en del floker i handelen med Russland. – Det er mye som er urimelig, men de står med de kravene, sier han.
iLaks har prøvd, men lyktes ikke i å få en kommentar til saken fra ekspedisjonssjef Magnor Nerheim i Fiskeridepartementet.
