Mange norske lakseoppdrettere kunne for seks-syv år siden skryte av å produsere sløyd og pakket laks til godt under 20 kroner kiloet. Idag ligger produksjonskostnadene 20-30 prosent høyere.
Fra den første skikkelige oppdrettslaksen ble sløyd på vestsiden av Sotra i 1971, har det skjedd en enorm produktivitetsforbedring i oppdrettsnæringen. Produksjonskostnadene har falt radikalt, og dette har i høy grad bidratt til at laksen er gått fra å være øremerket luksusrestauranter og gourmetsegmentet til å bli hverdagskost.
Produksjonsforbedringene og jakten på fem- og ti-øringer har pågått kontinuerlig i over 40 år. Bare i perioden 1993 til 2000 falt produksjonskostnadene for sløyd, pakket laks (FOB slakteri) med over 11 kroner per kilo, ifølge en oversikt utarbeidet av Kontali Analyse og meglerhuset First Securities.
Skalafordeler, effektivisering av logistikk, seleksjon av best mulig lokaliteter, trimming av verdikjede, målrettet avlsarbeid, utvikling av nye vaksiner, bedret fôr og finansiering – alt bidro til å kutte kostnader og gjøre næringen mer robust.
Men i 2005 skjedde det noe. Da bunnet nemlig kostnadsreduksjonen ut, og kurven begynte å stige.
Hovedforklaringen til dette vannskillet er fôrprisen. Drevet av råstoffinflasjon begynte fôrprisene å stige. Fiskefôr utgjør over halvparten av produksjonskostnadene for laks.
Mens gjennomsnittlig salgspris på alt fôr som ble omsatt av fôrprodusenten EWOS (ikke bare laksefôr – red. anm.) var i overkant av 6,60 kroner kiloet i første kvartal 2008, har dette steget til nær ni kroner kiloet i fjerde kvartal 2012.
Intens kamp mot et stigende lakselusproblem, samt tøffe runder med virussykdommen pancreas disease, har også gjort sitt til at gjennomsnittsoppdretteren i Norge i dag produserer den samme laksen til 24-26 kroner/kilo. De svakeste oppdretterne ligger enda høyere, og snuser på 30 kroner kiloet.
Med en laksepris som har bitt seg fast på 40-tallet har dette kostnadsnivået ikke avgjørende betydning. Men når lakseprisen ramler ned på sitt gjennomsnittsleie de siste 20 år, på vel 28 kroner kiloet, vil produksjonskostnadene igjen skille klinten fra hveten blant oppdretterne.
