Finansmannen Øystein Stray Spetalen illustrerer det han mener er en uheldig formueskatt gjennom å sammenligne oppdretterne Gustav Witzøe og John Fredriksen.
Det er i et intervju i Nettavisen at Spetalen angriper formueskatten.
– Den effektive skattesatsen for en bedrift i Norge i dag, og som eies av en nordmann, er 60 prosent. Den samme bedriften som eies av en utlending, har 28 prosent, sier han, og utdyper det på følgende måte:
– Ta SalMar, som har en meget dyktig leder i Gustav Witzøe. SalMar betaler først 28 prosent i selskapsskatt, så må de betale 28 prosent i utbytteskatt og så kommer formuesskatten på toppen. Ergo blir det rundt 60 prosent som er den reelle skattebelastningen.
– John Fredriksen trenger ikke å ta ut utbytte for han har ingen formuesskatt. Og utbytte han tar er det heller ikke utbytteskatt på som følge av strukturen han har lagt opp til.
– Da forutsetter du at du tar ut hele overskuddet i utbytte?
– Ja, til slutt vil du jo det. Det er dine penger.
– Så hva betyr det? spør Spetalen, som raskt kommer med svaret selv.
– Jo. Utlendingen i Marine Harvest kan beholde penger i bedriften og investere mer og mer og mer, for å øke avkastningen, mens Gustav Witzøe må ta ut penger for å dekke formuesskatten.
Han viser til at man daglig leser og hører om norske bedrifter som blir solgt til utlandet, enten til store private equity-fond eller industriselskaper, som alle får 28 prosent skatt eller lavere.
Så hva gjør disse menneskene som har vært initiativrike og flinke til å bygge opp bedrifter og skape arbeidsplasser, med salgssummen. Jo, de investerer i næringsbygg i Oslo, for setter de pengene i banken får de 100 prosent på formuesskatten, noe også eierskap i børsnoterte aksjer gir.
– Så hvis Gustav Witzøe ikke gidder mer og bestemmer seg for å selge til en utlending, så forsvinner hele beslutningsmyndigheten fra Frøya, til et eller annet sted, London, Stockholm eller Aker Brygge. Det vil medføre nedprioritering av investeringer i områdene rundt Frøya.
– Så bestemmer han seg for at nå vil han bli skattenøytral, så kjøper han hovedkvarteret til Statoil på Fornebu.
– Ser man på hans skattebelastning på det bygget over 20 år, så vil han ikke ha formuesskatt og han vil kanskje han en løpende årlig beskatning på rundt 15 prosent, siden salgsgevinsten kommer til slutt.
– Så slipper han å gjøre noe som helst og bare håve inn husleia, som han indirekte får av Statoil, forklarer Spetalen.
