Oppdrettsaksjene har satt sitt preg, på godt og vondt, på Oslo Børs i 16 år. De har fortsatt ikke ristet av seg sin sterke syklikalitet, men det er da også en del av suksessoppskriften.
– I denne bransjen er ikke normalen 10-15 prosent avkastning årlig. Her er det enten 80 prosent fall eller 450 prosent stigning som er normalen.
Sitatet var definitivt gyldig i de første heseblesende år for laks på Oslo Børs, men lakseaksjene har ennå ikke kvittet seg med dette stempelet. De voldsomme kursskiftene har to stikkord: Kunnskap og gearing.
Etter hvert som bransjen har modnet, har det vært mer fokus på balansen enn aksjekursene i selskapene. Når det er sagt, lakseaksjenes formidable svingninger har fungert som fluepapir for spekulasjonskapital og likviditet. Børsen blir gjerne stemplet som manisk depressiv, og kursbevegelsene passer dermed tradernes lynne. Parret med det faktum at det er mange som tror de forstår lakseoppdrett, har dette bidratt til å gjøre fisk til en større sektor enn shipping. Alt i løpet av 16 år.
Ser en bort fra intermezzoet med Stolt-Nielsens Sea Farm på midten av 1980-tallet, startet det hele med Pan Fish i 1997. Ålsesundselskapet skulle gå gjennom en kométvekst i tre gylne børsår. Pan Fish fikk følge av Fjord Seafood som ble notert i 2000. Året etter startet nedturen – og den ble bratt for begge. 2002-2004 ble blytunge, og etterhvert ble laks et større problem for bankene enn for aksjonærene.
I 2002 fulgte Lerøy Seafood og litt seinere Cermaq på børs. De to var definitivt mer trauste og soliditetsorienterte enn Pan og Fjord. Akkurat den medisin og soberhet bransjen trengte. Den finansielle robusthet de skulle tilføre sektoren, som i flere år hadde slitt med et «cowboy-stempel» var helt nye og konstruktive tanker.
I 2005 kom skipsreder John Fredriksen inn manesjen. Han kjøpte opp Pan Fish (som for lengst var overtatt av bankene og var de facto konkurs). Deretter kom samlingen av Marine Harvest og flere svært gode og lønnsomme år for næringen. De fleste uten å gå på akkord med soliditet og utbytte. John Fredriksen fulgte samme strategi som i shipping – over samme lest som den gamle tankkongen Hilmar Reksten: Søk kontroll over tilbudssiden i markedet.
Høye utbyttebetalinger og ditto finansiell styrke til tross, lakseaksjene har ikke helt lagt bak seg jo-jo-utviklingen på kursene. Selv storebror Marine Harvest har merket det. Også den siste fem årsperioden har aksjen pendlet mellom én og syv kroner.
Kursutvikling Marine Harvest Group siste fem år:
De siste årene har fiskeri- og havbrukssektoren på Oslo Børs fått mange nye bekjentskaper. Nå er fiskemel (Austevoll Seafood/Copeinca), brønnbåt (Sølvtrans), utstyr (AquaGroup) og foredling (Morpol) representert. I tillegg har de norske selskapene fått følge av flere utenlandske (The Scottish Salmon Company og Bakkafrost). En rikholdig palett kompletterer bildet som verdens ledende fiskebørs.
