Konsulent Martin Jaffa lar seg provosere av Dagbladets oppslag om at svakt villlaksfiske skyldes oppdrett. – Samme reaksjon som i Skottland, sier Jaffa. Han mener sportsfiskerne selv må ta mer ansvar.
iLaks trykket tidligere idag et oppslag fra Dagbladet kalt «Svakt laksefiske, legger skylden på oppdretterne». – Nå må det strammes ytterligere til i forhold til oppdrettsnæringa, uttalte Torfinn Evensen i organisasjonen Norske Lakseelver.
Reaksjonen lot ikke vente på seg fra den britiske konsulenten i Callender McDowell – tydelig provosert.
– Nok en gang lakseoppdrettere får skylden når fiskerne fangsten er lavere enn forventet. Lus og rømming er umiddelbart nevnt som grunnene for lavere antall villaks, selv om både lus og rømming er lave. Hvis villaksen ikke blir funnet i elvene så det må være oppdretternes feil.
– Denne reaksjon er den samme som forekommer i Skottland, skriver Jaffa en en epost til iLaks.
– Selv når fangsten er lav i elver som ligger mange kilometer fra nærmeste oppdrettsanlegg for laks, klandres fortsatt oppdretterne. Lakseoppdrett er rett og slett et lett mål. Men hvis de blir bedt om å peke ut hvilke konkrete elver som har laksebestander i tilbakegang på grunn av tilstedeværelsen av oppdrettsanlegg, blir sportsfiskelobbyen plutselig veldig stille. Faktum er at koblingen mellom villakstall og tilstedeværelsen av lakseoppdrett er ekstremt tynn. Faktisk, når tallene studeres nærmere, er det rapporterte fall i laksefangster ikke tydelige.
– Det er to faktorer som bør vurderes. Den første er at det er godt rapportert at marin overlevelse er redusert. Mindre fisk enn forventet kommer tilbake fra beiteområdene til elvene for å gyte. Fallet i overlevelse betyr at bare fem prosent av smolten når tilbake til elva mens det pleide å være 20 prosent. I store elver, er dette ikke et slikt problem, men i små elver med skjøre laksebestander kan denne reduksjonen utgjøre hele forskjellen på om nok egg er produsert for å opprettholde bestanden. Fangst av sportsfiskere hjelper ikke på oddsene.
– Det andre punktet er at variasjoner i fangstene er en naturlig del av laksestammene i elvene. The Galloway Fisheries Trust påpeker på sin nettside at The River Tweed, med stang og notfangster bokført så langt tilbake som 1855 og 1842, viser store svingninger i fangstene og det kan tydelig sees over hele tidsserien som variasjon i returtidspunkt og størrelser/alder på fisken. Anti-lakseoppdretts-lobbyen liker alltid å strekke fakta for å tilpasse sine egne argumenter, men selv de vil sikkert ha problemer med å antyde at lakseoppdrett går tilbake til 1842 og at det er grunnen til at fangstene har variert så mye siden da, poengterer han.
Hvis sportsfiskere er så opptatt av villakstall så bør de først og fremst innføre «catch and release» og returnere hver fisk til elven slik at de kan bidra til eksistensen av fremtidige generasjoner av villaks. De bør også slutte å skylde på alle andre enn seg selv for situasjonen for laksebestandene, skriver Jaffa.
