Meningene om lusegrenser og fiskevelferd og miljøpåvirkning er mange, men en ting er sikkert – under dagens regelregime må lusa bekjempes. Da kan det være greit å vite hva de ulike metodene faktisk koster.
Det er Nofima som i samarbeid med Veterinærinstituttet har gjennomført prosjektet MEDFRI for å undersøke de ulike behandlingene som finnes på markedet i dag – og for å komme fram til beste praksis for å gjennomføre disse.
Dette er en slags empirisk tilnærming til hvordan man best kan gjennomføre avlusningen ved bruk av de ulike metodene.
Selve rapporten kan du lese ved å klikke på denne linken, og navigere ned på siden til du finner en link til sluttrapporten.
Estimatene er basert på intervjuer med oppdrettere og andre aktører i næringa, og det må presiseres at tallene legger til grunn en rekke antagelser og forutsetninger som baserer seg både på subjektive forventninger og erfaringsbasert statistikk.
Les også: Dette er avlusningsmetodene som gir størst sjanse for at laksen dør
Termisk
Det finnes i dag to kommersielle metoder som kategoriseres som termisk avlusning. Dette er Optilice og Thermolicer.
Thermolicer bruker i utgangspunktet et gjennomstrømmingssystem hvor fisk pumpes, avsiles og føres gjennom et rør med oppvarmet sjøvann. Deretter er det ny avsiling før fisken føres tilbake til merd.
Optilicer bruker et åpent bad med temperert sjøvann hvor fisk pumpes, avsiles, føres gjennom varmebadet med skovlehjul, før avsiling og tilbakeføring til sjø.
Metodene har kun effekt på bevegelige lus, og ikke på de fastsittende. Avlusningseffekten beregnes til å være opp mot 94-98 prosent.
Studier viser at det er temperaturdifferansen som er viktigst for en vellykket behandling.
Kostnadsestimatene i tabellen er basert på intervjuer med syv forskjellige aktører – seks oppdrettere og en utleier av rigger til avlusning.
Tallene i venstre kolonne viser kostnad per post i antall kroner per kilo behandlede fisk, og har tatt utgangspunkt i at det er snakk om en full lokalitetsbehandling av 4000 tonn relativt stor fisk.
Mekanisk
Per dags dato finnes det hovedsakelig to prinsipper for mekanisk fjerning av lus. Disse utgjør grunnlaget for tre kommersielle metoder: SkaMik, FLS-avlusersystem og Hydrolicer.
Med SkaMik pumpes fisken ombord på et fartøy og avsiles før den går gjennom et spylekammer. Deretter føres fisken gjennom et børstekammer med roterende børster før den returnerer til merd. 
FLS-avslusersystemet benytter trykkspyling/injektorer i sjøvann. Det er et lukket system som bruker injektorpumper, og fisken blir pumpet gjennom et avlusningssystem med to lavtrykksavlusere før fisken avsiles og føres tilbake til merd.
Også Hydrolicer bruker en lignende metode. Også her pumpes fisken gjennom et rør, i Hydrolicers tilfelle med halen først, og avlusningen foregår ved at fisken spyles med ei vannstråle.
Også tallene for mekaniske avlusningssystemer er hentet fra intervjuer med sju aktører. Tre av aktørene var utleiere av utstyr for avlusning, mens fire var oppdrettere med eget utstyr.
Tallene er basert på modellerte enhetskostnader for spyling- og undertrykksbehandlinger. De er angitt i kroner per kilo behandlet fisk, og for en full lokalitetsbehandling av 4000 tonn relativt stor fisk.
Ferskvann i brønnbåt
For avlusning med ferskvann blir fisk behandlet i brønnbåter hvor fisk eksponeres for ferskvann, vanligvis i mellom fire og åtte timer. Deretter avsiles fisken og føres tilbake i merdene.
Mekanismen for avlusningen er å forstyrre den osmotiske balansen til lakselusa – som i utgangspunktet er iso-osmotisk til omgivelsene, noe som for lusa medfører lammelser og til slutt død.
Det er særlig kopepoditter som dør raskt av ferskvann, mens preadulte og kjønnsmodne lus har noe større toleranse.
De direkte kostnadene som knyttes til behandlingen knytter seg primært til bruk av brønnbåt, ferskvann, servicefartøy og tilvekststap.
Tallene i denne tabellen baserer seg på forskerintervju med bare to aktører – forfatterne av rapporten presiserer derfor at det er større usikkerhet knyttet til kalkylene enn hva som er tilfelle for de to foregående kategoriene.
Også her har man gått utifra at det er snakk om en lokalitetsbehandling av 4000 tonn relativt stor fisk.
Rensefisk
En av de store fordelene ved bruk av rensefisken er at laksen ikke utsettes for håndtering. Den ses også på som effektiv, miljøvennlig og bærekraftig.
Samtidig har metoden flere utfordringer før den kan ses på som optimal. Dyrevelferden når det gjelder rognkjeksen har for eksempel vist seg å være bekymringsverdig, all den tid dødelighet etter utsett kan være stor.
Bruken av rensefisk er i dag utbredt i Norge, og det er en metode som har blitt benyttet over relativt lang tid. Dette betyr at det fisn mye informasjon om rensefisk som kan anvendes til å lage kostnadsmodeller.
Samtidig er protokollene og praksis rundt bruken av rensefisk svært varierende blant de ulike oppdretterne.
De største utgiftspostene har vist seg å være innkjøp og transport av rensefisken. I tillegg trenger fisken egne skjul, og relativt hyppig vask av disse. Oppfølging i form av fôring og generell kontroll er også viktig.
For at rensefisken skal spise lus kreves det dessuten ekstra renhold av nøter.
Tallene her er basert på intervjuer med tre oppdrettere, hvis informasjon sammen med data fra andre kilder danner grunnlaget for tabellen.
Laser
Formålet med laser er at en målrettet laser kontinuerlig skal fjerne lusa fra fisken. Metoden involverer ikke bruk av medikamenter eller kjemikalier, og krever ei heller håndtering av laksen.
Det er Stingray som står for den mest kjente kommersielle løsningen for dette.
De mekaniske komponentene består av en node, en nodekabel, merdskap og fôrflåteskap. Ved hjelp av et kamerasystem, avansert programvare og målrettet laser skal lusa ifølge produsenten fjernes fra fisken kontinuerlig og helautomatisk.
Forskernes kostnadsestimater baserer seg på intervju med to oppdrettsaktører, og i rapporten skrives det at de i stor grad har vært samstemte i sine tilbakemeldinger.
Kostnadene som er forbundet med metoden er primært knyttet til investeringen, en årlig serviceavtale og arbeidskraft.
Tabellen viser estimerte enhetskostnader i kroner per kilo produserte fisk for én lokalitet og generasjon ved bruk av laser.
Ferksvannslokk i merd med skjørt
Meningen med denne metoden er å kontrollere parasitter ved hjelp av ferskvann. Ferskvannsbad foregår direkte i merden ved at ferskvann pumpes inn i en merd som er omsluttet av et skjørt.
Både semipermeable (delvis tette) og tette skjørt prøves ut. Metoden involverer ikke medikamenter eller bruk av kjemikalier.
Den involverer imidlertid noe håndtering da fisken konsentreres i ferskvannslokket gjennom trenging.
Forskerne anså videre denne metoden for å være i et for tidlig utviklingsstadium til at de skulle kunne gjøre pålitelige beregninger av kostnadene som metoden medfører.
