Frykten for fugleinfluensa har begynt å blusse opp igjen i Kina. Men hvor stor effekt har egentlig dette på laksemarkedet?
Nyheter om økende dødstall fra et nytt fugleinfluensa-virus strømmer inn. Kina er særlig hardt rammet. I tillegg er det mistanke om et utbrudd i Storbritannia.
– Det nye viruset H7N9 har infisert mer enn 60 mennesker i Kina og drept 14 av dem. Utbruddet i Storbritannia er ikke bekreftet. Fulgeinfluensa har vært positivt for sentimentet for sjømataksjer, men den fundamentale effekt (økt etterspørsel) kan en stille spørsmålstegn ved, skriver fiskeanalytiker Henning Lund i meglerhuset Pareto Securities i en epost til sine kunder.
Ideen er at kjøpere av hvitt kjøtt nå vil jakte andre proteinkilder enn fugl. Men vil de nødvendigvis kjøpe fisk?
Såkalte food scares oppstår normalt hvert eller annet hver år. En studie gjort av meglerhuset First Securities har sett nærmere på dette fenomenet. I perioden 2000-2009 var det seks tilfeller av såkalte food scares: Kugalskap, fagbladet Science’ artikkel om kreftfare i laks, fugleinfluensa, munn- og klovsyke på storfe og svineinfluensa. I figuren nedenfor er plottet inn når nyhetene kom på trykk i media og sammenstilt med spotprisen for laks.
Den laksespesifikke og sterkt kritiske Science-artikkelen (som seinere forøvrig ble tilbakevist) rammet utvilsomt laksemarkedet i 2004. Prisene til oppdretter sank fra 24,74 kroner til 18,29 kroner kiloet på syv måneder. Nå bør det presiseres at det er svært mange faktorer som spiller inn i prisdannelsen for kjøtt og fisk. Men den nevnte artikkelen blir av mange markedsaktører fremhevet for å ha hatt en klart negativ effekt for lakseprisen.
Under fulgeinfluensaen i 2006 steg lakseprisene dramatisk. Hvor mye som skyldtes fulgeinfluensa-hysteri og hvor mye som skyldtes tilbudsknapphet, skal en være forsiktig med å konkludere på, men prisene er primært styrt av det underliggende utbud og etterspurte kvantum i markedet. Forsommeren 2006 var det lite fisk i markedet. Da fulgeinfluensaen blusset opp igjen året etter, var det ikke særlig effekt å spore på prisdannelsen for laks. Spranget var åpenbart langt fra magert hvitt kjøtt til rød feitfisk.
Munn- og klovsyke for kyr ble møtt med skuldertrekk i laksemarkedet i 2008. Korrelasjonen mellom pris for rødt kjøtt og laks er ikke veldig sterk. Mer prisbevegelse skulle det bli året etter.
Lakseprisen klatret raskt og høyt sommeren 2009. Den våren og sommeren fikk svineinfluensa kilometre med spalteplass og mange sto i kø for å vaksinere seg mot det mange fryktet var den nye spanskesyken. Den sommeren var laksemarkedet også i høy grad preget av Chiles episke fall som lakseprodusent. For første gang siden 1992 falt verdensproduksjonen av laks. Det sistnevnte hadde åpenbart en massiv priseffekt. Priseffekten av svineinfluensa var mer krevende å sile ut.
Det går ikke alltid som en tror. Det så vi våren 2001. Bål med brennende kadavre av britisk storfe, rammet av kugalskap, preget aviser og nyhetsendinger. Lakseaksjene Pan Fish og Fjord Seafood løp som ville hester på børsen. Det underliggende laksemarkedet tok imidlertid ikke særlig notis av saken. Det gjorde derimot markedet for hestebiffer. I løpet av 2001 steg omsetningen av hestekjøtt med 70 prosent.
