Villa-gründer og oppdrettspionér Johan E. Andreassen er rykende uenig i den nypubliserte Nofima-rapporten som avviser landbasert oppdrett som en trussel for norsk oppdrett. I et leserbrev til iLaks tar han fra hverandre forutsetningene i rapporten, og spår samtidig at laksenæringen vil få konkurranse fra landanlegg under fjerne himmelstrøk i årene som kommer.
«Det er med stor interesse jeg leser den ferske-Nofima rapporten som spør om Norges dominerende hegemoni innen lakseoppdrett kan bli truet, hvorpå det konkluderes med at tradisjonell notprodusert laks fra Norge ikke kan trues på kort og mellomlang sikt.
Problemet med rapporten er at den er foreldet allerede før den er publisert. I tillegg ligger den en rekke feilforutsetninger for konklusjonene som endrer bildet totalt, og det kan virke som den er konkludert med litt for mye «flagget på brystet», noe som kan vise seg å bli svært farlig.
Undertegnede er styreleder i Atlantic Sapphire AS, et norsk selskap etablert av undertegnede samt min co-founder i Villa Organic, Bjørn-Vegard Løvik. Etter at vi solgte ut og sluttet i Villa, brukte vi tiden til å lære mer om hva som rører seg globalt i oppdrett, og for tre år siden så konturene av en teknologi som vil kunne være med å sette dagens produksjonsform under press.
Når vi dro rundt og så flott, stor, laks svømme i landbaserte testanlegg, og gikk inn å så hvilke kostnader som kunne legges til grunn, ja, så så vi noe som vi trodde kunne bli svært interessant spesielt i enkelte deler av verden hvor det er underdekning av lokalt produsert laks.
Selv om vår plan er å ekspandere i USA og Sørøst Asia konkluderte vi at vi måtte bygge et pilotanlegg der den største kompetansen innen RAS (Recirculation Aquaculture System – red. anm.) finnes – i Danmark.
Dette resulterte i at vi i investerte sammen med danske investorer i verdens første fullskala produksjonsanlegg for atlantisk laks basert på RAS teknologi, Langsand Laks.
Her er noen av punktene Nofima tar feil:
· Arealbruk. Nofima legger til grunn at det kreves ca 33.000 kvm for å bygge 1.000 tonn/år i produksjonskapasitet. Vårt anlegg i Danmark er på 4.000kvm og produserer 1.000 tonn. Altså 1/8 av hva Norfima skriver.
Skal man produsere 1 million tonn på land vil det bety ca 4 kvadratkilometer bebygd areal. Det er mindre enn en gjennomsnittlig norsk kystkommune.
· Fôrfaktor. Norfima konkluderer at RAS anlegg vil ha bedre fôrfaktor enn merdbasert. Det er riktig, men forskjellen er større enn Nofima legger til grunn.
· Den eneste kostnadskomponenten på EBITDA nivå som er høyere enn merdbasert er energi/strøm. I Danmark bruker vi ca 2 kw vindmølle-generert strøm per kilo produsert laks. Det betyr lavere energikostnader enn for eksempel logistikk og eksportavgift utgjør fra Midt-Norge til Danmark.
Ca total investering (CAPEX + arbeidskapital) for å komme opp i 1.000 tonn produsert i RAS anlegg er 50 million NOK.
Skal man starte fra null i Norge og bygge opp samme kapasitet, må man først kjøpe konsesjon. Det koster (med unntak av nytildelinger) 50 mill NOK eller mer. I tillegg må en ha utstyr og driftsfinansiering på 20-30 mill. Så total kapitalbehov på 70-80 mill NOK.
I Danmark er har vi flott slaktemoden laks svømmende rundt i tankene til en kostnad på ca 28kr/kg sløyd pakket vekt. Hadde vi bygd anlegget på 8.000 tonn ville vi ha kommet ned på 24-25 kr/kg sløyd vekt.
Uansett vil en norsk oppdretter måtte produsere på 25-26kr/kg FCA slakteri for å konkurrere på pris med Langsand Laks grunnet logistikk-ulempene Norge har. Og da snakker vi Danmark, vårt naboland!
Hva med Sørøst Asia og Nord Amerika? Hit koster det ca 10 kr/kg å frakte fisken med fly.
Gitt et anlegg på 8.000 tonn i USA med produksjonskostad 25 kr/kg, må den norske oppdretteren produsere på 15kr/kg sløyd FCA slakteri for å konkurrere.
I tillegg vil nok landbasert produsert laks kunne oppnå en høyere pris på grunn av større ferskhetsgrad. I USA sparer vi minst to dager i logistikk til sluttkunde. Når vi i tillegg produserer laksen med ekstra naturlig rødfarge, vil sushikundene stå i kø.
Atlantic Sapphire kommer i løpet av de neste 6-9 måneder til å finansiere og starte bygging av et 8.000 tonns anlegg basert på vårt utviklede resirkuleringskonsept i USA. Det kommer ikke til å bli det siste anlegget innen samme teknologi. Selv om landbasert oppdrettet laks nok aldri kommer til å bli lønnsomt innenfor Norges grenser, er det ikke ulovlig for norske aktører å ta stafettpinnen og sørge for å kombinere god norsk oppdrettskompetanse med ny teknologi for å ta næringen videre til neste nivå. Jeg tror ikke at landbasert vil komme til å ta over for merdprodusert, men det er sannsynlig at det vil kunne ta mye av veksten fremover spesielt i fjerne himmelstrøk fra Norge.
Jeg var selv CEO i Villa Organic i ti år og vi bygde opp en oppdrettsnæring i Finnmark som lå nede med brukket rygg. Det var et VANSKELIG prosjekt, og mye mer marginalt enn hva som er tilfellet for den nye RAS-teknologien.
Forøvrig vil jeg legge til at lus er et problem som er totalt fraværende i RAS oppdrett. Dette koster jo også ca 0,50 kr/kg i Norge. Rømming er heller ikke er et tema. Dette gjør at vi får mye support fra NGOs rundt om i verden».
Johan E. Andreassen
