Havforskningsinstituttet har tidligere uttalt at rømmingstallene fra norsk oppdrettsnæring kan være tre til fem ganger høyere enn det som blir rapportert. Maskevidde og størrelse på den minste smolten er bestemmende for rømmingene.
– Videofilming viser at rømming skjer de første døgn etter utsett og at fisken rømmer (svømmer) begge veier. Deretter finner den seg til rette i oppdrettsanlegget, forklarer Torstein Harbo, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).
Det er særlig maskestørrelsen som er bestemmende for hvor mye fisk som rømmer eller setter seg fast i nøtene. Det sistnevnte kan påføre fisken store notskader, og hemme både tilvekst og kvalitet.
Havforskningsinstituttet har nå gitt en anbefaling av maskevidde basert på størrelsen til smolten. Disse anbefalingene er gitt med bakgrunn i målinger gjort av leveranse av smolt til HIs forskningsstasjon på Matre.
– Det er den minste fisk som er avgjørende om en skal få rømming eller ikke, sier Harbo. Han legger til at rømming ved høstutsett har veldig lav sannsynlighet for å overleve.
– Rømming fra smoltanlegg til mær blir ikke registrert – de blir registrert som svinn, sier Harbo under et seminar på HIs forskningsanlegg på Sauaneset på Austevoll tirsdag.
