Sjømat Norges vanskelige valg: – Tvang seg fram et standpunkt

Direktøren for internasjonale relasjoner beskriver prodfisk-saken som «svært krevende og betent». Men han mener dagens ordning kan få langt større  konsekvenser for den norske sjømatnæringen, enn å oppheve eksportforbudet.

Nylig vedtok styret i Sjømat Norge at de vil fjerne forbudet mot eksport av ubearbeidet produksjonsfisk – laks med sår som i dag må feilrettes i Norge før eksport. Sjømat Norge representerer 900 bedrifter, mange av dem i laksenæringen. Sårfisken er viktig råstoff for norske foredlingsfabrikker, og medlemmene har vært splittet i synet på saken.

Trond Davidsen, direktør for internasjonale relasjoner i Sjømat Norge, erkjenner at saken har vært vanskelig.

– Dette er, og har lenge vært, en svært krevende og betent sak i Sjømat Norge. Helt siden 2018 da det første forslaget kom om forskriftsendring for å tillate eksport av såkalt «produksjonsfisk», har det vært ulike oppfatninger om organisasjonens posisjon. Både omdømmehensynet og råstofftilgang til norsk industri har blitt vektlagt tungt, skriver han i en e-post til iLaks.

Mistet medlemmer: – Trist
Forkjempere for å oppheve eksportforbudet peker blant annet på markedstilgang og forholdet til EU, og flere anser dagens ordning som et eksempel på proteksjonisme. Motrøstene frykter for arbeidsplasser ved norske fabrikker og omdømmet til merkevaren «norsk laks», dersom sårfisken slippes ut i Europa.

Hofseth og Fram Seafood, begge store innenfor videreforedling, har meldt seg ut i protest mot det nye vedtaket. Det skriver IntraFish, som først omtalte vedtaket.

– Det syns vi er trist og vi skulle gjerne hatt dem med videre som medlemmer. Men vi har full forståelse for at deres syn ikke er forenlig med Sjømat Norges posisjon i denne saken, kommenterer Davidsen til iLaks.

Les også: Kampen om «prodfisken»: – Det handler også om arbeidsplasser

Motstand og tollpress fra EU-industrien
Press fra EU er blant hovedårsakene til at Sjømat Norge har landet på at de ønsker eksportforbudet fjernet.

– Vi var nå kommet i en situasjon hvor det tvang seg fram et standpunkt, ettersom risikoen med å videreføre eksportforbudet kan være betydelig for sjømatnæringa. Konsekvensene kan være store av å være i konflikt med både industri og politiske miljøer i vårt aller viktigste enkeltmarked, EU, forteller Davidsen, og utdyper:

– I de senere to-tre årene har vi sett en tydelig eskalering i motstanden fra EUs egen industri mot forbudet, og dette har også spredt seg bredt i politiske miljø i mange EU-land. Dette har resultert i manglende vilje til å starte prosessen med tollfrie kvoter for norsk sjømat som skal gjelde fra 2028. For norsk bearbeidingsindustri er det viktig å få videreført tollfrie kvoter. Eksportforbudet har også medført at det er fremmet forslag om økt toll på laksefilet fra Norge til EU.

Les også: SalMar: – Krevende å holde fast på et regelverk som kan utløse mottiltak fra vårt største marked

– Vi ser samtidig økt proteksjonisme i andre markeder. Ettersom det norske eksportforbudet anses å være i strid med WTO-avtalen, risikerer vi at eksportforbudet kan trigge begrensninger i også andre markeder enn EU. Det kan være svært alvorlig, skriver Sjømat Norge-toppen.

Krevende USA-marked
– Har vedtaket sammenheng med et mer usikkert verdensbilde, der USA er blitt et krevende marked under Donald Trump, og der flere har tatt til orde for å knytte tettere bånd til EU?

– USA-markedet er blitt stadig mer krevende og eksportvolumer og eksportverdier har blitt betydelig redusert det siste året. Det er dessverre ingen signaler på at tollnivåer til USA skal reduseres i den kommende tiden, kanskje heller tvert om. Da er det selvsagt viktig at vi gjør det som er mulig for å trygge adgangen til EU for norsk sjømat. Og da snakker vi jo ikke bare om laks, men alle former for sjømat, skriver Davidsen.

– Vi ser også at det er krevende i andre markeder. Japan er et godt eksempel. EU og Storbritannia har fremforhandlet frihandelsavtale og går gradvis i retning av null toll til Japan. Chile har allerede tollmessige fortrinn. Norge har derimot ikke fått på plass en slik avtale. Det gjør at EU blir desto viktigere for oss.

Les også: Nye tolltrusler fra USA: – Viktig å stå sammen med Europa og landene rundt oss

– Nettopp derfor dette har vært en så vanskelig sak
Produksjonsfisken feilrettes som regel ved at fisken blir filetert innenlands, på norske foredlingsfabrikker, før den blir eksportert. Forsvinner forbudet – kan laksen i stedet bearbeides ved europeiske fabrikker. Det kan ramme norske arbeidsplasser.

– Det er godt kjent hvor viktig produksjonsfisk er for enkelte norske bearbeidingsanlegg og hvor mange som er sysselsatt her. Det er nettopp derfor dette har vært en så vanskelig sak gjennom flere år. Men her ble det en avveining opp mot den risiko for at hele sjømatnæringa kan rammes av problemer med markedsadgang – og da til flere markeder enn bare EU så lenge eksportforbudet anses å være i strid med internasjonalt regelverk for handel. Kostnadene for hele næringa kan bli langt større enn de konsekvenser som følger for selskaper som benytter produksjonsfisk i sin bearbeiding, mener Davidsen.

Les også: Kvalitetshensyn eller proteksjonisme: Hva lærte vi av «Norwegian Gannet»?

Omdømmet: – Har en sterk posisjon
Sjømatbedriftene står på sin side på barrikadene for å beholde eksportforbudet. Administrerende direktør, Robert Holmøy Eriksson, har tidligere avvist EU-argumentet. Sjømatbedriftene har lovet at de vil jobbe aktivt for å beholde dagens ordning. De mener at en endring av reglene kan svekke omdømmet til norsk laks internasjonalt.

– Hvordan kan lovlig eksport av produksjonsfisk til EU-markedet påvirke omdømmet og merkevaren «norsk laks»?

– Norsk laks har den posisjonen den har på grunn av kvaliteten. Det er i alles interesse å etterstrebe at den skal være høyest mulig også i fortsettelsen. Vi kan imidlertid dessverre neppe unngå at det kan komme bilder i utenlandsk media av oppdrettsfisk med vintersår eller andre skavanker. Men risikoen for at dette skal skje bør være mindre nå enn da eksportforbudet ble innført på tidlig 90-tall, ettersom mindre hel fisk går rett i fiskediskene enn det gjorde for noen tiår siden. Så lenge fisk stort sett fileteres eller bearbeides på annen måte før den havner i fiskedisken, må vi kunne anta at risikoen ikke er stor for at fisk med sår eller skavanker vil være synlig i noe omfang for offentligheten, skriver Davidsen.

– Vi bør også være bevisste at omdømmetapet som følge av mediesakene siste år om ulovlig eksport også er stort. Det er uansett slik at noen av de verste bildene vi har sett fra utenlandske markeder har vært av fisk som fortsatt vil være ulovlig å eksportere; fisk som aldri var tiltenkt å være menneskeføde, men helst skulle endt opp som eksempelvis ensilasje.

Les også: Nordlaks varsler rettslige skritt mot North Tandem: – Det er økonomisk kriminalitet

Børge Grønbech, direktør for globale operasjoner i Norges sjømatråd, sier følgende om risikoen for omdømmetap ved en oppheving av eksportforbudet:

– Norsk sjømat, inkludert norsk laks, har en sterk posisjon i globale markeder. Vi har tillit til at myndighetene vil vurdere alle relevante sider ved regelverket, inkludert betydningen av å ivareta norsk sjømats langsiktige omdømme og markedsposisjon.