Seafood City

763

Selv med beskjedne 3.100 innbyggere er lille Måløy en massiv størrelse i norsk sjømatnæring. – Måløy er en av de tre største fiskerihavnene i landet, sier Frode Melsether i Coast Seafood. Men det er ikke utelukkende fiskeri som gjelder her.

De ligger tett som hagl. Domsteins hovedkvarter, Måløy Seafood, Coast Seafood, Brødrene Myhre og Emy Fish. I Fiskernes Hus ligger Fiskeridirektoratet Vest, Havtrygd Gj. Forsikring og Sogn og Fjordane Fiskarlag. Mot sør ligger Selstad, som lager utstyr til fiskeriflåten og oppdrettsnæringen. Her ligger en linebåt fra Ervik Havfiske fortøyd.

På motsatt side, på fastlandet, ligger sildemelfabrikkene til Austevoll Seafood-eide Welcon. Det er gode tider, og Welcon har rigget opp tre nye siloer til melproduksjonen. Her ligger også Norway Pelagic store Trollebø-anlegg.

– Måløy er bygget på fiskeri. Tidlig på 50-tallet var her 7.000 innbyggere på grunn av fiskeri. Havnen var smekkfull i sildebåter, forteller Frode Melsether. Melsether er IT-sjef i eksportfirmaet Coast Seafood.

– Det som er mest påfallende er antall eksportører som er gått ned de siste årene. Samtidig hadde området her 15 prosent av klippfiskproduksjonen. Det er også gått i null. Det som er igjen i volum er pelagisk, sild og makrell, pluss sildemelfabrikkene som er blant de større i landet, sier sier Per Otto Hjertenes. Han har sitt eget firma, Lutra AS, som driver med miljøsertifisering av oppdrett, og sitter i kontorfellesskap hos Coast Seafood på Måløy Brygge. Hjertenes har mangeårig fartstid med fôr i Marine Harvest og før det, Pan Fish.

– Oppdrett er ikke så viktig. Det er få ansatte. Det ligger noen anlegg her, og alle er eid av Marine Harvest. Det har ikke vesentlig betydning for Måløy, legger han til.

Hjertenes fremhever særlig de mange teknologiselskaper innen fartøyteknologi i småbyen.

– Det er et resultat av fiskeri, serviceindustrien som er bygget opp på basis av det. Fiskeri er viktig, ja, men kanskje på en bredere basis enn før. Vi har utviklet en del verft de siste årene som har gjort det ganske bra, påpeker han.

– Måløy er interessant historisk. En har vært flinke til å utvikle ting. Det startet med fryselagring av sild før krigen, og en bygget opp en fryseriindustri. Så begynte pigghå-fiskeriet, hvor en utviklet et ganske stort fiskeri på landsbasis på 60-tallet. Her var Måløy sentral. Men fisken ble fisket ned. Så kom det pelagiske fiskeri og tok over. En har også hatt en del saltfisk, men det er for det meste lagt ned.

– Her har alltid vært et miljø for verft, selvfølgelig, men og for skipselektronikk. Hva det blir i fremtiden er vanskelig å si. Folk bor her hvis det kommer på land fisk. Hvis den kan landes på økonomisk forsvarlig måte, sier Hjertenes.

– Lokalitetsmessig ligger vi greit an, så forhåpentligvis vil vi fortsette å ta i mot fisk.