I 2001 reiste kongeparet, tre statsråder og en næringslivsdelegasjon på 400 mennesker fra Norge til Japan. Anledningen var for å pleie de utmerkede handelsforbindelser mellom de to land, og deriblant å feire Japans posisjon som Norges største kjøper av sjømat. Det begynner å bli en stund siden.
Kong Haralds tilstedeværelse besørget et massivt oppmøte blant autoritetstro japanere. 500 japanske næringslivstopper, inkludert styreformenn og konsernsjefer i industrititaner som Mitsubishi og Mitsui, stilte i nypresset smoking og skålte «kampai» i sake i kor for Kongen. Sammen åpnet de dørene til selveste keiserpalasset i Tokyo. Utenfor sto kirsebærtrærne sto i sin vakreste skrud. Det var våren 2001. Norsk oppdrettslaks hadde for alvor brutt gjennom i det kresne japanske sushimarkedet, men også norske makrell og lodde opplevde heidundrende salgstall i Solens Rike.
Med 126,8 millioner mennesker samlet på et øyrike med et samlet landareal mindre enn Norges, har japanerne alltid vært opptatt av sjømat. Ikke bare for selvforsyning, men også for å utforske og sanse sjømatens fortreffelighet. Det japanske kjøkken er verdenskjent, og få kan trylle frem mer utsøkte sjømatmåltider enn japanske mesterkokker. På det store fiskemarkedet Tsukiji kunne de norske utsendinger med store øyne og selvsyn studere det eksepsjonelt rikholdige utvalget av sjømat som japanerne etterspør.
I 2012 importerte Japan norsk sjømat for 2,1 milliarder kroner, en nedgang fra nær 2,9 milliarder kroner i fra 2011. Det holdt til en niendeplass blant de største importlandene for norsk sjømat. Årsakene til landets tap av markedsandeler er flerfasetterte. Japan står med begge beina nede i en real økonomisk hengemyr. Få land har mer gjeld i forhold til bruttonasjonalprodukt enn Japan. Befolkningen eldes, noe som gir løfter om en pensjonsmessig kostnadsbombe.
Samtidig har andre land markert seg, og økt kraftig sine kjøp av norsk fisk. Øst-Europa har kommet som et skudd det siste tiåret. To av de tre største kjøperne av norsk sjømat er øst-europeiske: Polen og Russland. Og idag er det ikke utelukkende rundfrossen sild de to nevnte landene kjøper. Det er først og fremst oppdrettslaks, sendt i semitrailere i tusentall.
Flybåren fersk fisk fra Norge til Japan koster flesk, noe som igjen avspeiler seg i priser for fileter, loins og sashimistykker i det japanske markedet. De høye prisene demper i seg selv etterspørselen. I tillegg er det naturligvis ikke ubegrenset flyfraktkapasitet mellom Norge og Japan.
Men det er ingen øvre grense på lastebilkapasiteten mellom Norge og Øst-Europa. Øst-europeerne og russerne er så ivrige etter å kjøpe fisk at de kommer og henter den selv med egne biler – til mye lavere kostnader enn det norske thermotrailere kan tilby.
Russland kjøpte norsk sjømat for 5,9 milliarder kroner i 2012. Nummer to på listen var Frankrike med snaue 4,9 milliarder kroner, foran nummer tre som var Polen med 3,9 milliarder kroner, ifølge eksportstatistikk fra Norges Sjømatråd.
