Sammen mot plast i Hardanger

Deler av sjømatnæringen deltar på plastseminar og ryddeaksjon i Hardanger.

– Jeg så stuerten stikke hånda si ut vinduet og slippe fra seg en pose, rett ned i sjøen. Og så én til, sier Øyvind André Haram, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.

Minnet han forteller om, er fra da han arbeidet på båt i ungdommen.

– Slapp av, det vil oppløse seg. Havet kommer til å ta seg av dette, sa stuerten til sitt forsvar.

Stuerten slapp blant annet fra seg en ketchupflaske. En tid senere la Haram merke til en helt lik ketchupflaske som hadde drevet opp på land. «Dette må vi gjøre noe med» tenkte han.

Som 19-åring tok ikke Haram initiativ til noen ryddeaksjon – men det er grunnen til at flere oppdrettere og en rekke aktører fra næringen er samlet i Norheimsund i Hardanger.

Plastproblemet
Plast er sentralt i mye av utstyret som brukes i næringen. Man ser det i flyteelementer- og krager, tau, nøter og flyteelement. Taustumper, deler av fôringsrør og blåser/kuler, er vanlig å finne i fjæra, ifølge Fiskeridirektoratet.

Hvert år havner mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet, på verdensbasis. Dette truer både viltlevende marine arter, og oppdrett. Spredningen av mikroplast er et økende og stort problem, særlig fordi plast brytes ned svært langsomt. Mye av dette synker til bunns.

Fredag arrangeres en stor ryddedugnad i hele Hardangerfjorden. Bak initiativet står Sjømat Norge, Råfisklaget, Sjømatbedriftene, Fiskarlaget, Pelagisk Forening, Sjømatrådet, Fiskebåt, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Sildelaget.

Tidligere Lingalaks-sjef, Erlend Haugarvoll, skal ha satt Kenneth Bruvik på tanken om å rydde hele fjorden for søppel i 2021. «Me berre gjer det», var innstillingen.

I 2022 deltok tolv oppdrettsselskap med 70 av totalt 100 båter. 2.000 frivillige hentet opp totalt 20 tonn søppel.

– Om vi opplever i morgen at vi ikke har noe å rydde, tenker jeg takk og lov og halleluja, sier en engasjert Bruvik under dagens første panelsamtale.

Les også: 300 tonn plast spart med gjenbruk av fôrsekk

Han opplever at det har blitt mindre synlig søppel i den sørlige delen av fjorden, siden fjorårets aksjon.

Næringslivets ansvar
Prioriterer myndighetene marint avfall godt nok? Det er spørsmålet for samtalen mellom Bruvik, Lingalaks-sjef Nina Møgster, Eirik Oland fra Handelens Miljøfond og Carl Pedersen fra Hold Norge Rent.

– Det kan gjøres mer, svarer Møgster, og Bruvik sier seg enig.

Pedersen mener at forebygging er det beste middelet:

– Det er hyggelig å være med på ryddeaksjon, men det er jo ikke egentlig det vi vil. Slipper vi å rydde, er det bra, sier han.

Oland mener på sin side at man rett og slett bør lete dypere, om man ikke finner søppel:

– Om vi ikke finner noe søppel, har vi ikke lett godt nok, tenker jeg.

Mye av næringslivet må ta mer ansvar, sier Oland. Assisterende fiskeridirektør Øyvind Lie har imidlertid inntrykk av at havbruksnæringen gjør nettopp det:

– Holdninger har endret seg. Næringen tar mye mer ansvar, sier han i den avsluttende panelsamtalen.

Ressurs
Hanne Digre, bærekraftssjef i storleverandøren ScaleAQ, fokuserer på plast som ressurs.

– Vi jobber mye med gjenbruk av materialer, blant annet tau, i tett samarbeid med hele verdikjeden – fra underleverandører til oppdrettere, sier hun.

Les også: Spytter inn 100 millioner til resirkulering av plastrør

– Plast er en ressurs vi kan bruke i nye produkter. På den måten er det også en forretningsidé.

Fiskeridirektoratet har begrenset med kunnskap om forsøpling i havbruksnæringen: «Her vil vi derfor blant annet drive kunnskapsinnhenting» skriver direktoratet på sine nettsider, om sin handlingsplan mot marin forsøpling.

Direktoratet skriver videre at de vil bruke sin myndighet til å drive tilsyn rettet mot marin forsøpling, og sikre opprydning av akvakulturlokaliteter som er tatt ut av drift. De vil også jobbe med holdningsarbeid og opplæring om konsekvensene av marin forsøpling.