Så store er fiskeavisene

777

Det er vide forskjeller i lesermasse for avisene, på nett og papir, som trykker nyheter for fiskeri- og havbruksnæringen. De avisene som ikke har selvpålagt oppsidebegrensning har flest lesere.

iLaks har hentet inn lesertall fra alle de relevante fiskeavisene på nett og papir. I oversikten har vi tatt utgangspunkt i unike og returnerende brukere så lenge den aktuelle avis ikke tar betalt abonnement og dermed har et fast maksimalt antall lesere.

For gratisavisene, altså de som ikke har oppsidebegrensning på lesermassen,  er iLaks den klart største aktøren med 7.928 unike og returnerende brukere per måned ifølge Google Analytics. Hovedutfordrer Kyst.no ønsker ikke å oppgi sin lesermasse, men antas å ligge en plass mellom 85 og 90 prosent av iLaks’ lesermasse.

Sesongmessig er forøvrig gratisavisenes lesertall noe ned som følge av fellesferien. iLaks’ lesertall var eksempelvis mellom 9.000 og 10.000 tidligere i sommer. Kyst.no noterte seg også for leserrekord på det samme tidspunkt.

Den 90 år gamle statssubsudierte papiravisen FiskeribladetFiskaren er ubestridt det største abonnementbaserte fiskerimedium. Ifølge Medie Norge har Fiskeribladet Fiskaren et godkjent opplag på 7.563 (gjennomsnittlig opplag per utgave). FiskeribladetFiskaren mottar cirka 600 kroner i pressestøtte per solgte papiravis. I tillegg til papiravisen, som kommer ut tre ganger i uken, har FiskeribladetFiskaren.no omlag 2.000 abonnenter som leser på nettversjonen.

79

Multinasjonale og hardtsatsende IntraFish.no hadde ved siste vareopptelling 1.863 betalende abonnenter. Med det har IntraFish’ norske side hatt en temmelig konstant lesermasse siden nettavisen innførte betalt abonnement sommeren 2001.

Utbrytere fra FiskeribladetFiskaren har etablert Kyst og Fjord. Fiskeriavisen som selv sier den har «forankring i nordnorske problemstillinger og virkelighet», finnes også både på papir og nett (gratis). Redaktør Øystein Ingilæ opplyser at papiravisen har mellom 1.500 og 1.700 betalende abonnenter.

Leseroversikten viser med tydelighet at gratisavisene har et vesentlig større nedslagsfelt enn betalte tjenester. Noe annet ville da også være overraskende.