Etter to lakserømminger i løpet av ett døgn, er det grunn til å stille seg spørsmål om oppdrettsnæringens visjon om nullrømming er realistisk. Punkt to på agendaen er å sørge for at den blir det.
Begge de to tidligere fiskeriministrene Helga Pedersen og Lisbeth Berg-Hansen tok på seg sine strengeste Tante Sofie-miner og advarte næringen om at rømming overhode ikke var akseptabelt. Oddsene for at den ferske fiskeriminister Elisabeth Aspaker snart kommer på banen med samme budskap er lave.
Begge de to oppdrettselskapene som har varslet om rømming i løpet av det siste døgnet, Marine Harvest og Norway Royal Salmon, sier de har nullvisjon i forhold til rømming. Begrunnelsen er åpenbart at rømming er dårlig både for butikken og omdømmet til både selskapene og næringen generelt. Sistnevnte er tynnslitt nok som det er.
Villaksforkjemperne er nådeløse i sin kritikk av hyppige lakserømminger, og kaller dette for «genforurensning». Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble det fisket i underkant av 260 tonn villaks og sjøørret i norske fjorder i 2012. Det tilsvarer en femtedel av årsproduksjonen på én enkelt matfiskkonsesjon. Det er over 900 matfiskkonsesjoner i drift i Norge. Dette illustrerer fremfor alt at de ikke skal mange rømminger til før rømt oppdrettsfisk overstiger årsfangsten av villaks i landet.
I helgen har ekstremvær herjet store deler av kysten, og det ga seg altså utslag i to rømminger. En i Leka og en i Alta. Avstanden mellom anleggene er henimot 1.000 kilometer, noe som viser hvor bredt ekstremværet «Hilde» rammet kysten.
Men ekstremvær langs kysten i november er slett ikke uvanlig. Stormer og orkaner rammer kysten hvert bidige år. Spørsmålet oppdretterne nå må stille seg er om det er utstyret eller arbeidsrutinene, eller begge deler, som har sviktet i disse tilfellene. Dernest må en ta tak i problemene og gjøre en ny vurdering av hvordan en kan realisere en nullvisjon om rømming. En slik visjon er ikke særlig troverdig anno november 2013.
