Russlands ferske medlemskap i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) innebærer forpliktelser og prinsipper knyttet til tillit, likebehandling av andre medlemsland og å tilrettelegge for økt frihandel. Temaene er ikke øverst på president Vladimir Putins agenda.
Russland ble i august i fjor medlem av WTO. Med det ble Putins regime det 156. landet som er medlem i frihandelsorganisasjonen. En viktig del av ideen bak WTO er å smøre handelen mellom verdens land og med det tilrettelegge for økonomisk vekst. Det er ikke fleksibilitet som har preget Russlands import av matvareprodukter fra andre WTO-land det siste året.
Bare den siste uken har russiske veterinærmyndigheter hatt møter med sine respektive internasjonale motparter vedrørende argentinsk biff, dyrekontroll i Tyskland, generell matvaresikkerhet med produkter fra Litauen og bakteriefunn i fjærfe i Kasakhstan. Norsk laks og ørret er dermed i et tallrikt og omfattende selskap.
Russerne har et uttalt behov for forsterket kontroll med matvaretrygghet i eget rike. Men, hvis en i WTO skal ha forsterket kontroll med andre land er det et grunnleggende prinsipp som gjelder: En skal stille samme krav til mat produsert i andre land som eget land i henhold til WTO. I dette tilfellet gjelder det handel med mat. I forhold til oppdrettet norsk laks og ørret kommer russerne seg unna dette kravet ved å påpeke at de ikke har egen fersk laks og ørret i særlig grad i Russland. Veterinærskjønn er heller ikke lett å overprøve.
Et gjennomgående trekk i russisk kultur er at landets ledelse og befolkning er avmålte og har gjennomgående mindre tillit til andre enn seg selv. Sett i et historisk perspektiv har da russerne all mulig grunn til å være skeptiske til andre land. Bare de siste to hundre år har den rikeste og mest befolkningstette delen av det veldige landet, Vest-Russland, blitt voldtatt og brent ned tre ganger.
Likevel, skepsisen til andre lands metoder står i klar kontrast til WTOs ideer om harmonisering av standardiserte handelsprinsipper. Likebehandlingsprinsippene er blant de første som møter skuldertrekk.
Samtidig ulmer russiske konkurransemyndigheters dom om veterinærmyndighetenes kartellvirksomhet med de ledende fiskeimportørene. Korrupsjonsskyggene gir veterinærmyndighetene Rosselkhoznadzor klare incentiver og behov for å renvaske seg.
På norsk side møtes handelshindringene av to leire: Konfliktprofil versus pragmatisk tilnærming. Valgene er i høy grad avhengige av om bedriftene er godkjent eller for eksport til Russland. Uansett, handelen med laks og ørret til Russland går unna, og står idag vesentlig sterkere enn den har gjort bare få år tilbake.
