Marianne E. Lien, som er professor i sosialantropologi, skriver i en kronikk i Aftenposten at oppdrettslaksen er et eksempel på at mennesket bryr seg. Kronikken er skrevet under tittelen Revlusjonen under vann.
-Kan fisk føle smerte? Spørsmålet har lenge vært omstridt blant biologer, men Norge har i likhet med EU nylig vedtatt å la tvilen komme laksen til gode. Fisk er rett og slett blitt dyr, i juridisk forstand. Dette skjedde med den nye Dyrevelferdsloven fra 2010, som for første gang omfattet forskrifter også for oppdrettsfisk. Laks fikk dermed samme slags krav på beskyttelse som firbente husdyr som ku og sau. Som følge av dette er slakterier bygget om slik at fisken kan bedøves før den slaktes. Dimmere kobles på lampene så fisken ikke skal bli skremt når lyses slås på. Gummisåler demper lyden av skrittene så yngelen ikke skvetter. Og røkterne skoleres om laksens naturlige behov, og trenes i å finne forbedringspunkter på egen arbeidsplass. Om oppdrettsfisken blir lykkeligere av dette gjenstår å se, men veterinærer og røktere jobber systematisk for å lære fisken å kjenne. Gradvis etablerer de et språklig rom for å behandle fisken som et sansende vesen.
Lien peker på forbrukermakten som en forklaring på at det tas hensyn til fisken.
-En årsak er at dyrevelferd er blitt viktigere enn før. Forbrukere er opptatt av at dyr skal ha det bra. Men endringen skyldes også at fisk er blitt husdyr: Idet vi tar ansvar for et annet vesens livsløp, blir vi også selv omsorgspersoner. Fisk er blitt dyr fordi stadig flere av dem lever sine liv i merder.
I kronikken beretter Lien at feltarbeid fra sosialantropologer viser at oppdrettsnæringen bryr seg om fiskens velferd.
-Gjennom feltarbeid på produksjonsanleggene ser vi mange eksempler på at mennesker bryr seg. Når lakseyngelen skal begynne å spise på egen hånd, går man varsomt omkring karene for å unngå å kaste brå skygge, snakker lavt sammen og venter spent på at fisken skal våge seg opp til overflaten. Hvordan laksen har det avhenger ikke bare av lovgivning, men også av om de ansatte gis rom til å utøve omsorg for fisken, og ta hensyn de mener er riktige, skriver Lien i kronikken
