Asia åpnes opp her ved munningen til Malakkastredet. Et utall bulkbåter, stykkgods og oljetankere ligger på reden. Venter på sin tur. Singapore er fremfor alt en shippingmetropol. Men sjømat har sin selvsagte plass i kostholdet.
To sjømatmarkeder passeres i taxien fra flyplassen og inn til sentrum. Den japanske fortauskafeen frister med Grillet Musashi salmon teriyaki.
«Oh yes, I’m 500 miles away from home», ljomer ut av høytalerne.
I årets to første måneder har Singapore handlet norsk laks og ørret for 69,4 millioner kroner, ifølge Norges Sjømatråd. Det er på linje med land som Belgia og Tsjekkia – men atskillig mer per hode. 4,7 millioner mennesker bor i bystaten – litt færre enn i Norge.
Det er skinnende reint langs gater og avenyer. En oase av velferd, som står i sterk kontrast til andre sørøst-asiatiske byer. Business, shopping og merkevarer: Like viktig idag som for 200 år siden.
I 1819 etablerte Det britiske Ostindiske kompani en handelspost her. Europa skulle forsynes med silke, krydder og te. Singapore ble et av de viktigste kommersielle og militære støttepunkter i det britiske imperiet. Da Singapore ble okkupert av japanerne under andre verdenskrig, kalte Winston Churchill det «Storbritannias største nederlag». Bystaten oppnådde uavhengighet fra Storbritannia i 1963, men har fortsatt sine nære bånd til kronen. Det avslører både språket, engelsk med karakteristisk aksent, og, ikke minst, venstrekjøringen.
