SV mener det er på høy tid at oppdrettsanleggene lukkes og flyttes på land. Gitt at regjeringspartiet SV får støtte for dette; hvorfor skal en ha disse landanleggene i Norge?
SVs miljøpolitiske talsmann på Stortinget, Lars Egeland og ungdomskandidat for SV i Finnmark, Vilde Danielsen er sterkt kritiske til oppdrettsrømmingen i Kåfjord i Alta, skriver Altaposten.
– Vi ønsker egentlig at oppdrettsanleggene skal lukkes og flyttes på land og i hvert fall ikke være i en nasjonal laksefjord som her i Alta, sier Vilde Danielsen. Lars Egeland er enig, ifølge Altaposten.
Utspillet om at oppdrettsanleggene bør lukkes og flyttes er interessant. Ikke minst siden det er to fremtredende representanter for regjeringspartiet SV som tar til orde for dette. Nå er det vel fire måneder til stortingsvalget, og SV kjemper en hard kamp for å holde seg over sperregrensen. Men gitt at de, mot alle odds, får en ny runde i Regjeringskvartalet og, til alt overmål, overbeviser industripartiet AP om at oppdrettsanleggene må lukkes og tas på land: Hvorfor skal en da ha disse landanleggene i Norge?
Det må da være mye mer lukrativt å produsere laks på land i utenfor de høykonsumerende markedene i Tokyo, Shanghai, Moskva, Jekaterinburg, Sao Paolo eller New York? Da kan en jo stappe 15-20 kroner kiloet i flyfrakttillegg i lommen. Tollfritt er det jo også.
Da slipper en å bli plaget av lakselus og rømming. En slipper å forholde seg til sykdommer, og sørger samtidig for at laksen blir så kortreist som overhode mulig i forhold til sluttmarkedet. Utslipp av klimagasser fra brønnbåter, lastebiler og flyfrakt tørkes vekk. Optimalt sjøtemperatur kan stilles med termostat. Rekordlav fôrfaktor og rekordhøy ferskhetsgrad supplert med oppbygging av lokal produksjon og merkevare vil sikkert kunne hanke inn prispremie på fisken.
Teknologien til slike landanlegg er allerede på plass. Konseptet har klare likhetstrekk med store smoltanlegg. Hele verdikjeden for laks samles under ett tak – fra rogn til slaktefisk. Fisken føres fra kar til tank, smoltifiseres, fôres opp, slaktes og foredles. I teorien kan alt gjøres under ett tak. Kostnadene er noe høyere enn i dagens sjøanlegg, men dette kan muligens kompenseres i prispremien, særlig hvis en legger produksjonen nær sluttkunden.
En spennende tanke – som allerede er på skissebrettet i flere miljøer og steder i verden. Men argumentene for å investere i slik industri i Norge er ikke så opplagte. Kåfjord blir neppe førstevalget for tomt, investeringer i anlegg, arbeidsplasser og skatteinntekter. Konsekvensen blir da at en flagger ut og bygger opp konkurranse for norsk lakseindustri. Men det var kanskje ikke det SV tenkte? Sosialistisk Venstreparti er tuftet på å samle velgerstøtte fra gulvet i industrien, kombinert med en kompromissløs miljøprofil. I praksis er det ikke alltid så lett å forene disse tankene.
