Den islandske oppdrettsnæringen har grandiose ambisjoner, men er fortsatt kun i støpeskjeen. – Veksten er i Vestfjordene, sier oppdrettskjenner Björgolfur Havardsson.
Det er lenge siden Island ble avskrevet som oppdrettsland for atlantisk laks. Det var visstnok altfor kaldt i sjøen til at en kunne få akseptabel tilvekst på fisken. Men prisfesten i markedet og offensive oppdrettsplaner både i Øst-Finnmark og Kola, har stimulert til ny vekst og optimisme.
– Det er mange planer, men for tidlig å vurdere, sier oppdrettsekspert Björgolfur Havardsson om Islands lakseoppdrett.
Islendingen, med fartstid fra blant annet utstyrsprodusenten Ocea, leder nå havbruksavdelingen til industribedriften Steen-Hansen i Bergen.
– De landbaserte produserer kun røye. Ingen snakker om laks på land. Røye er en fin fisk, og kan produseres med stor tetthet. 80-90 kilo per kubikk. Laksen hadde mistet skinnet av det. Røyeanleggene produserer 3.000 tonn årlig, og eies av Samherji, forklarer han til iLaks.
Samherji er landets største ringnotrederi, og er en fiskerikjempe i europeisk målestokk.
– Veksten er i Vestfjordene, sier han om oppdrettsnæringen, og peker på at det grunnet strømforhold er atskillig mildere i sjøen der enn i landets østlige fjorder.
Island er velkjent for sitt rene, klare sjøvann og sin spektakulære natur. Dette kan selvsagt brukes for alt det er verdt i merkevarebygging og markedsarbeid.
– Islandsk fisk er en kjent kvalitet, særlig i USA-markedet. Fisken er vår olje, sier Havardsson.
– Men den største kilden til eksportinntekter i fjor var faktisk turisme. Vulkanen i Eyjafjallajökull var det beste som kunne skje turistindustrien. Men det var ikke så populært for flyselskapene – de tapte 190 millioner euro per dag i den perioden, legger han til med et smil.
