En lang rekke sjømatbedrifter i Sogn og Fjordane tar til orde mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. – Vi er skuffet over at en nå tar i bruk laksefjordene til deponi for gruveavfall, sier informasjonsansvarlig Øyvind Kråkås i Salmon Group.
– Hvis markedet får fokus på at vi forurenser fjordene, vil det gi uheldige konsekvenser for eksport av fisk. Alle oppfatter norske fjorder som reine, sier fiskeeksportør Per Vidar Ottesen i florøselskapet Norwell til iLaks.
Norwell er sammen med alle lakseoppdrettere og fiskeeksportører i Sogn og Fjordane i tillegg til en lang rekke leverandørbedrifter med på et samlet initiativ for å stoppe planene om fjorddeponi i Førdefjorden.
– Vi er bekymret for hva denne type bruk av sjøen vil si for produksjon av fisk i området rundt, sier informasjonsansvarlig Øyvind Kråkås i Salmon Group.
Han er bekymret for at vedtaket danner en uheldig presedens.
– Sogn og Fjordane er allerede temmelig båndlagt av laksefjordene. Næringene har vært med på å innføre disse, og vi er skuffet over at en nå tar i bruk laksefjordene til deponi for gruveavfall, sier Kråkås.
Gruppen mener at deponering av slam fra gruvedrift i fjorder er brudd på anerkjente norske «føre var»prinsipp, er lite akseptert i internasjonal sammenheng og er bruk av gårsdagens teknologi i
et land som vil satse på reint miljø og bærekraftige løsninger der blant annet dyrking av havet
skal være morgendagens satsingsområde etter oljen.
Direktoratet for Naturforvaltning skriver i sin høringsuttalelse blant annet at «Førdefjorden har i dag reine botnsediment, ei rik botnfauna, koraller, svamper, viktige gytefelt og oppvekstområde for kysttorsk, gyteområde for kveite, breiflabb og sild, truga djupvassfisk og tilhøyrande vassdrag med elvemusling og kritisk truga ål. I deponiområdet vil tiltaket ha betydelege negative konsekvenser for ei rekke av disse artane og naturtypane».
En NINA‐rapport peker på mangelfull kunnskap og betydelig usikkerhet omkring hvilken påvirkning fjorddeponiet kan ha for laks og dessuten at slik kunnskap er totalt fraværende for sjøørretens vedkommende. Nettopp sjøørreten er en av de artene i fjorden som vil være mest sårbar for suspenderte partikler i sjøen.
Planene gjelder uttak og prosessering av eklogitt‐malm med rutil (titanoksid) i Engebøfjellet, med et kontinuerlig utslipp av gruveslam og flokkuleringsmiddel i sjøområdet utenfor i en 50‐års periode. Det er beregnet at driften vil medføre et totalt utslipp på 250 millioner tonn gruveavgangsmasser, fordelt utover et samanhengende areal på minimum 4,4 kvadratkilometer – tilsvarende et areal tilsvarende minimum av 62 fotballbaner.
