Oppdrettskritikere fortviler over ny avgift: – Vil svekke motstanden

Nyheter
1357

Oppdrettskritikere frykter at den planlagte arealavgiften vil gi pengekåte kommuner vann på mølla når de skal ta avgjørelser om framtidige anlegg.

Nylig ble det kjent at flertallet i Stortinget legger opp til at en arealavgift for oppdrettsanlegg inkluderes i statsbudsjettet for 2018.

Bakgrunn: Næringskomiteen la frem innstilling om arealavgift

Blandede reaksjoner
Kommunene jublet. Oppdretterne gjorde tilsynelatende ikke det.

Og for en gangs skyld kan det se ut til at de kan være samstemte med oppdrettsmotstanderne. I hvert fall enkelte av dem.

– Vi frykter at en ekstra inntekt til kommunen vil gi incentiv til å gi oppdretterne flere produksjonsområder i fjordene, sier Anne Liste Mortensen, en av a grunnleggerne av Ullsfjordalmenningen i Troms, til iTromsø.

Kritisk: – Skadelig skatteøkning for sjømatbedriftene

– Ut av fjordene
Nylig tapte foreningen kampen mot oppdrettsanlegg ytterst i Ullsfjorden.

For de større kommunene vil arealavgiften stort sett ha liten betydning for svulmende budsjetter. For de mindre kommunene vil oppdrettsmillionene imidlertid ha mer å si.

– Jeg mener oppdrettsanleggene bør ut av fjordene. Øremerkede penger til fjordsamfunn med oppdrettsanlegg vil svekke motstanden mot oppdrett lokalt, sier Mortensen, som for øvrig er medlem i Naturvernforbundet.

Les også: Hevder han ble truet – jubler over arealseier

Ingen ny tanke
At arealavgiften skulle føre til mindre oppdrettsmotstand er ingen ny tanke.

Tidligere i år tok PR-guru Hans Geelmuyden til orde for at oppdrettsnæringen selv bør gå inn for en ressursrente.

Les mer: PR-guru med bredside mot oppdretterne: – Dere har så lite tillit at det truer lønnsomheten deres

– Etter min mening er det helt på overtid å innføre en ressursrente, så lokalsamfunene får betalt tilbake, sa Geelmuyden, etter å ha gitt uttrykk for at han mener oppdrettsnæringen er i ferd med å tape omdømmekampen så det synger.