– Oppdrettsindustrien ikke bærekraftig

Miljøorganisasjonen SalmonCamera mener at oppdrettsindustrien anno 2013 ikke kan ansees som bærekraftig. – Vi er ikke prinsipielle motstandere av oppdrett, men vi er heller ikke tilhengere av oppdrett med de totale miljøkonsekvenser dagens drift medfører, sier daglig leder Rune Jensen.

SalmonCamera har som formål å rette søkelys på alle menneskeskapte problemer for villaks, sjøørret og sjørøye. Det langsiktige målet til den ideelle organisasjonen er å få laks-, sjøørret- og sjørøyebestandene tilbake til historisk størrelse og at fremtidig beskatning kun skjer på en slik måte at bestandene bevarer sin styrke. I motsetning til noen andre miljøorganisasjoner er ikke SalmonCamera prinsipielt i mot industrielt fiskeoppdrett.

– Organisasjonen er ikke prinsipiell motstander av oppdrett. Likevel tillater vi oss å stille spørsmål til driftsform, volum og tiltak fra forvaltningens side, sier daglig leder Rune Jensen til iLaks, før han utdyper: – SalmonCamera er opptatt av å redusere alle menneskeskapte problemer for vill laksefisk. Vårt arbeid og virksomhet skal tuftes på vitenskapelige funn, da primært fagfellevurderte, vitenskapelige arbeider. For å sikre tung, faglig bredde som støtte for vår virksomhet har vi etablert et fagråd bestående av forskere innen relevante felt. Fagrådet bistår oss og konsulteres ved behov. Flere av våre medlemmer har også vitenskapelig kunnskap og forskererfaring på felt SalmonCamera vil engasjere seg i.

– Oppdrettsnæringen har en rekke utfordringer i forhold til bærekraft, langt flere enn bare lakselus og rømming, selv om det er disse industrien rent taktisk fokuserer mest på. Samlet sett må det omfang og den påvirkning industrien har på vill laksefisk i dag ansees som ikke bærekraftig. Våre ankepunkter som vill laksefisks talsmenn i denne sammenheng har å gjøre med volum, driftsform og manglende, eller til og med dårlig forvaltning fra myndighetenes side, sier han.

– Teknologisk og driftsmessig er det fullt mulig å drive oppdrett på en mer bærekraftig måte allerede i dag. Dog er kravet om vekst og målsetningene om å produsere mest mulig laks ikke forenlig med dagens driftsform. Vi savner at innovative initiativer som monner miljømessig fremmes, finansieres og utprøves skikkelig av industrien selv. Vi savner også en vilje til stimulering av og tilrettelegging for teknologiutvikling fra myndighetenes side. Her holder det ikke mål å ty til «forgrønning» av ny vekst gjennom tildelinger av konsesjoner under dekke om at industrien selv skal finne frem til mer bærekraftige driftsformer så lenge FoU-tillatelser med følgeforskning kan tillates.

– SalmonCamera ser flere utfordringer som vill laksefisk blir påført direkte og indirekte fra oppdrettsindustrien. De mest kjente utfordringene er selvsagt ødeleggende forekomster av lakselus og genetiske interaksjoner på grunn av rømt oppdrettslaks. Selv om industriens talsmenn synes å mene noe annet, mener vi det er hevet over tvil at både lakselus og gyting i elv av rømt oppdrettslaks har en sterk, negativ innflytelse på bestander av ville laksefisk.

– Men det er også problemkomplekser som er forskningsmessig underfokuserte. Innen oppdrett er det for eksempel et helt alfabet av virus, bakterier og parasitter som forårsaker redusert vekst eller økt svinn. Vill laks får ingen vaksine eller medisin-fôr. Under smoltutgang og gytevandring vil vill laks eksponeres for smitte fra en rekke patogener som er spesialiserte til å infisere nettopp laks. Hva er de bestandsmessige effekter av patogener som overføres fra intensivt oppdrett til ville laksefisk? Påvirker disse overlevelse og tilvekst i sjø? Blomstrer de opp hos gytefisk og påvirker gytingen negativt? spør han retorisk.

– Innen dette området er det gjort altfor lite forskning. Vi forbeholder oss retten til å stille spørsmål om bærekraften i den manglende smittehåndteringen. At man ikke vet, eller ikke har dokumentert effekten av de forskjellige patogenene fullt ut, skal ut fra en føre var tilnærming og gjeldende lovverk ikke være noen årsak til ikke å agere forvaltningsmessig. Men her virker det som om penger ikke har noen miljømessig samvittighet hverken hos oppdrettere eller politikere.

– De viktigste miljøsakene for oppdrettsindustrien mener vi bør være å i langt større grad sikre kontroll med sine utslipp av lus, sykdomsagens og kjemikalier, og reduserer disse vesentlig.

En rekke fundamentalistiske miljøorganisasjoner, særlig i utlandet men også her til lands, er prinsipielle motstandere av fiskeoppdrett. Det er altså ikke SalmonCamera.

– Vi er IKKE prinsipielle motstandere av oppdrett, men vi er heller ikke tilhengere av oppdrett med de totale miljøkonsekvenser dagens drift medfører, presierer Jensen.

– I sum mener vi at oppdrettsindustrien anno 2013 ikke kan ansees som bærekraftig. Dette bygger vi på det faktum at oppdrettsproduksjon samtidig medfører reduksjon av andre naturressurser, som ikke kan forventes å hente seg inn igjen så lenge oppdrett fortsetter eller øker (ved vekst) sine totale fotavtrykk. I denne sammenheng er det viktig å merke seg ordet «totale», avslutter Jensen.