– Om perlesnormaneten først kommer, har vi få utprøvde tiltak å sette inn

Nyheter
0

Bremnes Seashore tester ut nye strømgjerder mot lus i merdene. Håpet er at det også skal fungere mot maneter.

Bremnes Seashore har lagt bak seg et krevende år, preget av endrede rammeverk, permitteringer på Salma-fabrikken og biologiske utfordringer. Ikke minst knyttet til manetvinteren som var, der perlesnormaneten drepte rundt tre millioner oppdrettsfisk i sjø rundt om i Norge.

– Perlesnormaneten påvirket også slakteplaner, og var med på å forverre situasjonen i første kvartal, der vi sterkt reduserte fôringen. Det var med på å gi lavere volum både på grunn av lav tilvekst, og fordi vi endte med å forsere en del slakt, sier Jon Vikanes Buchvold.

Overvåker nøye
Oppdrettsdirektøren til Bremnes Seashore mener at det beste forsvaret mot fremtidige manetangrep, er at laksen i merdene er friskest mulig.

Hvordan sikrer dere at fisken er i god form?

– Vi har en nøye overvåking av helsestatusen per merd, både fra anleggene og ved hjelp av fiskehelsetjenesten. Vi gjør ukentlig dybdegjennomgang og evaluerer hver enkelt merd, der vi også vurderer tilvekst og apetitt, forteller Buchvold.

Nå tester Bremnes ut strømgjerdeløsningen til Harbor. Ved hjelp av strømpulseringsteknologi skal den i utgangspunktet sette lusa ut av spill. Harbor har imidlertid erfart at gjerdet også kan ha god effekt mot maneter.

Les også: Ny giv for strømgjerdesatsing mot lus – og maneter?

– Vi tester strømgjerde på én lokalitet som en pilot, og håper at det også kan bidra mot maneter, sier oppdrettsdirektør Jon Vikanes Buchvold i Bremnes Seashore. Her fra den aktuelle lokaliteten, Trettholmosen. Foto: Tina Totland Jenssen

– Måtte finne alternative måter
– Bruken av rensefisk til lusebekjempelse er krevende, så vi måtte finne alternative måter. En ting som gjør strømgjerde ekstra spennende er de første indikasjonene på at det kan ha en stor effekt også mot perlesnormanet. Om det skulle dukke opp i år får vi erfaring med hvordan det kan påvirke neslecellene. Gjerdet er også relativt enkelt driftsmessig, og det var viktig at det ikke er i kontakt med fisken. I tillegg er teknologien allerede noe utprøvd, og ikke helt på tidlig forskningsstadium, sier Buchvold.

Les også: Bremnes Seashore om avslått forslag: – Da får man et kinderegg

Christian Bjørnsen, daglig leder i Harbor, forklarer at maneter trigges til å beskytte seg selv når de kommer i kontakt med strøm, ved å skyte ut neslegiften sin. Neslegiften hos perlesnormanet kan gjøre stor skade på oppdrettsfisk.

– Vi har opp gjennom årene hatt uttesting av flere alternative, preventive metoder som skjørt, tuber og lavfrekvens lyd. Vi hadde hatt flere samtaler med Harbor tidligere, og vi har et ønske om å la fisken stå mest mulig i ro. Det er vår soleklart foretrukne tilnærming til produksjonen, sier Buchvold.

Håpet er at strømgjerdet kan redusere behovet for lusebehandlinger av fisken.

Manet-beredskap
Bremnes Seashore er med i JellySafe, et prosjekt ledet av Havforskningsinstituttet som skal øke kunnskapen om perlesnormaneter, og finne frem til måter å håndtere den på for oppdrettsbransjen. I høst følger observasjoner av maneten samme kurve som i fjor og i tidligere år. Det trenger ikke bety at vinteren i år blir like ille som i fjor, men flere ruster opp i tilfelle.

Les også: Næringen følger nøye med på perlesnormaneten: – Usikre på om det vil virke

– Enn så lenge i høst har vi ikke sett maneten hos oss. Men den er observert i området rundt oss, sier Herman Kvinnesland, fiskehelsebiolog hos Bremnes.

Han har ansvar for selskapets deltakelse i prosjektet, og forteller at de får ukentlige oppdateringer fra overvåkingsprogrammet.

–  Så melder vi inn til prosjektet om vi finner perlesnormanet, og skal i så fall sende inn prøver av maneten. 

Observasjoner av perlesnormaneten skal være hyppigere jo nærmere man kommer kysten. Dersom man ser maneten, som kan bli 30 meter lang og dele seg opp i mange biter, kan man melde fra på Dugnad for havet. Foto: Tina Totland Jenssen

Da perlesnormaneten først skapte problemer i vinter, var tiltaket til Bremnes å tilpasse fôringen. De forsøkte også med skjørt på en lokalitet, men her var det lav forekomst av manetene.

– Som næring har vi mangel på gode tiltak. Om perlesnormaneten først kommer, har vi få utprøvde tiltak å sette inn, sier Buchvold.

Les også: Skrekk-sår fra perlesnormanet: – Dette er «worst case»