Ola Braanaas: – Straffer dem som har gjennomført samfunnskontrakten

Tror du lavere skattetrykk på land vil motivere oppdretterne med sterk finansiell ryggrad til å produsere større fisk på land før den skal sjøen?

– Det er vanskelig å si hva som skjer nå før regjeringens forslag med hensyn til grunnrenteskatt er landet, skriver han i en e-post.

– Men det som er sikkert er at vi er nedringt av økonomikonsulenter, skatteadvokater og revisorfirmaer som ønsker å snakke om intern fakturering, bemerker han.

Rettsprosesser
Ola Braanaas tror at kombinasjonen av rettsprosesser og politisk risiko kan medføre at utviklingen i næringen vil gå tregt fremover:

– Det er jo ganske åpenbart at vi nå går inn i en periode med en rekke rettsprosesser knyttet til aktivitet, både oppstrøms og nedstrøms, for grunnrenteobjektet.

– For vår del tror jeg vi vil se an hvordan dette utvikler seg når det nye regimet settes i drift. Like uforutsett som grunnrenteskatten kom på sjødelen, kan det også dukke opp nye modeller som rammer aktivitet i blant annet settefisk, som for eksempel normpriser, og så videre.

– Jeg ville vært svært påholden i de kommende år med å ta den politiske risikoen på større investeringer på land, før vi har erfaring med dette nye systemet og til vi har fått et mer næringsvennlig politisk regime, understreker han. 

Langt frem
I bransjen er det etterhvert blitt snakk om å redusere oppdrettsfisken sin tid i sjø, blant annet for å unngå miljøutfordringer. Løsningen på dette kan være å fôre frem to kilos fisk på land.

Når tror du to kilos fisk på land blir en realitet?

– Det tror jeg er veldig langt frem, skriver han.

– At en og annen vil komme dit når teknologien er moden for det kan være så, men skal all «postsmolt» opp i to kilo i landbasert virksomhet, så er det en lang vei å gå. En skal både ha kapital, teknologien skal være moden, og politisk og biologisk risiko skal stå i forhold til den avkastning en kan se for seg i glasskulen, fortsetter Braanaas.

Braanaas mener at utviklingen har endret retning som følge av all oppmerksomheten på skatt:

– Det mest åpenbare var å åpne opp for lukket/semilukket teknologi på sjøen, men det ser ikke ut til Regjeringen ønsker å dra næringen den retningen, de er mer opptatt av av å få inn provenyer enn å få fart på innovasjon, utvikling og produktivitet i næringen.

Hvor mye tid vil man spare i sjøen ved å produsere to kilos fisk på land?

– Det har ikke vi sett på foreløpig, men vi har gradvis økt snittstørrelsen på settefisken vår, og ser effekt av det, svarer han til iLaks.

– Men det siste året har mye av kreativiteten og engasjementet druknet i myndighetenes jag etter å begrense våre utviklingsmuligheter, ved blant annet et tungrodd byråkrati, og ikke minst ved å trekke inn kapital gjennom formuesskatt og grunnrenteskatt.

Planøkonomisk kooperativ
Slik du ser det, legger Regjeringen opp til en forsert omstrukturering av bransjen på sikt, der de kapitalsterke aktørene vinner frem og de små lokale aktørene blir taperne?

– Ikke godt å vite hva de tenker på innenfor Ring 3, men det de i alle fall ikke er opptatt av er vekst og større verdiskapning gjennom bearbeiding. Det ser ut til at de er mest opptatt av lage systemer som er krevende å administrere, og som fører til en massiv oppbygging av byråkrati, både i offentlig regi, og hos næringsaktørene, svarer Ola Braanaas.

– Normpriser og bunnfradrag er begge element som er ødeleggende for en industriell tankegang, det virker dessverre ikke som man forstår dynamikken verken i næringen eller i forhold til internasjonal handel. Dette kunne de gjort enklere, men når man ikke lytter til innspill fra næringen, men durer på som om det var et planøkonomisk kooperativ man drev, så blir det dessverre slik.

Små enheter og samvirkesystem
Kan langtidsvirkningene av skatteforslaget bli det motsatte av det Sp ønsker seg, med hensyn til å bedre vilkårene for de minste oppdretterne?

– Det blir ikke slutt på omstruktureringen med dette, man kan ikke verne de mindre aktørene gjennom bunnfradrag, svarer han.

I likhet med Line Ellingsen hos Ellingsen Seafood på Skrova i Lofoten, tror han dermed ikke at den foreslåtte skattemodellen vil fungere, dersom målet er å legge til rette for små oppdrettere.

Braanaas er mer enig med SV enn med Sp når det gjelder det foreslåtte bunnfradraget. SV vil redusere bunnfradraget fordi de mener det legger opp til uønskede skattesmutthull.

– Jeg er enig med SV i at bunnfradraget bør fjernes i sin helhet, men av helt andre grunner enn SV, bemerker han.

– Bunnfradraget er verdiforringende for de mindre oppdretterne, og det er sterkt konkurransevridende, mener Braanaas.

– Jeg er ikke sikker på at alle har tenkt like nøye gjennom det. Ikke minst er denne formen for konkurransevridning hemmende for myndighetenes målsetting om økt bearbeiding verdiskapning og sysselsetting. Det de i realiteten gjør er å straffe dem som har gjennomført samfunnskontrakten ved å bygge nettopp landbasert industri og bearbeiding, slik politikerne predikerer i festtalene sine, etter mitt skjønn er det regelrett skivebom.

– Følger vi Sp sin drøm og forherligelse av små enheter, så ender vi opp som i landbruket med masse små enheter og et samvirkesystem som Tine, Nortura og Prior, om en setter det på spissen. Da er veien kort til en ny næring som skal drives av statlige støtteordninger, avslutter han.