Nye skatteregler innebærer at aktørene må innrette seg etter nytt regelverk. En konsekvens kan bli endret prising av innsatsfaktorer.
I lovforslaget til Regjeringen, som er sendt til Stortinget, er det foreslått at det kun er den tradisjonelle lakseoppdrettsaktiviteten som skal underlegges grunnrenteskatt. Landbasert og havbasert oppdrett vil ikke bli grunnrentebeskattet, og holdes utenfor. De foreslåtte reglene blir dermed ikke skattenøytrale. Skattenøytralitet innebærer at investeringsbeslutninger ikke endres som et resultat av skatt.
Fortjeneste rammes vilkårlig
I vinter gav EY ut sin årlige analyse on oppdrettsbransjen, og her ble den foreslåtte grunnrenteskatten viet mye oppmerksomhet. Leder for bransjegruppen for havbruk i EY, Eirik Moe, ønsker ikke å kommentere det foreliggende skatteforslaget, og viser til rapporten og de vurderingene som er gjort der. EY tror at den foreslåtte skatten vil skape nøytralitetsutfordringer:
«Den foreslåtte skatten vil ramme enhver fortjeneste vilkårlig. Dette kan delvis være en konfiskering av tidligere investeringer i immaterielle eiendeler, men det kan også stoppe incentivene til å foreta slike investeringer i fremtiden. Nøytralitet vil ikke oppnås i et miljø hvor prosjekter konkurrerer om knappe ressurser og investorer anvender et hurdle rate-beslutningskriterium eller -diskriminator, selv om negative skatter utbetales, rett og slett fordi det kan være mer attraktivt å allokere knappe ressurser til bransjer med lavere skattebelastning. Det vil være prosjekter som er akseptert utenfor skatteregimet som nå blir avvist innenfor regimet.»
– 15 prosent på return-on-assets
Skatteadvokat Ulf Sørdal i advokatfirmaet Sands sier at prising av landprodusert smolt blir et stort tema fremover. Han mener at en konsekvens av det nye skatteforslaget vil bli en betydelig prisøkning på smolten. Hans utgangspunkt er at smoltproduksjonen på land skal ha den samme kapitalavkastningen som på sjø:
– Prisingen må ta utgangspunkt i return-on-assets. De tunge investeringene skjer på land, ikke i sjøen, sier Sørdal. Dette blir det det store temaet om noen år. – Hva var den smolten verdt?
Advokat Ulf Sørdal. Foto: SandsHvilket avkastningskrav på totalkapitalen vil du mene er naturlig?
– De store oppdrettsfirmaene har en gjennomsnittlig avkastning på totalkapitalen på 15 til 20 prosent. Fra en smoltprodusents ståsted vil det være unaturlig å godta en kost pluss-prismodell. Nå får man fokus på å prise smolten riktig. Da bør man legge til grunn 15 prosent return-on-assets. Assets er tunge investeringer på land. 90 prosent av investeringene er på land, og da blir det noe helt annet enn kost pluss-butikken, forklarer han.
– «Forhandlingsstyrken» til denne delen av verdikjeden øker kraftig og skal gi samme avkastning som den totale virksomheten, fortsetter Sørdal. – Kanskje Vedum innser dette og innfører en normpris for smolt som Finansdepartementet nevner i forarbeidene? Da blir det vel synlig for alle at dette ikke er noen kontantstrømskatt.
– I en integrert butikk bør det være samme avkastningskravet på totalkapitalen, og da går slakterikostnaden opp, kostnadene på frakt går opp og prisen på smolt går opp, fordi de er uunnværlige og likestilte i produksjonen av fisk, kommenterer Sørdal videre.
– Det vil bli et helt annet fokus på internprisen på fisken hos de store oppdretterne nå, og det blir sikkert et helt annet fokus på reell prising av smolten fremover. Nå får riktig prising av smolten full belysning, sier han.
Små smoltprodusenter taperne
Sørdal tror at de nye skattereglene vil gi et incentiv til å forlate tradisjonell oppdrett i sjøen og investere i anlegg som kan produsere to kilos fisk på land.
– Det er en vridning mot land her, det er sånn man kan senke grunnrenteskatten effektivt. Man får 35 prosent lavere skatt på land.
– Dette er selvfølgelig svært kapitalkrevende, og det vil gå utover de minste smoltprodusentene med liten finansiell løfteevne, avslutter Ulf Sørdal.
