De tunge, marine forskningsmiljøene i Bergen samler seg nå i et nytt senter som skal jobbe med hvordan økosystemene i havet fungerer og blir påvirket av menneskelig aktivitet. Målet er å bli helt i fronten internasjonalt innenfor forståelsen av verdenshavenes økosystemer.
– Bergen har i dag et av verdens største forskningsmiljøer innenfor et bredt spekter av marin forskning, og vi har alt å vinne på å samle utvalgte deler av disse aktivitetene inn mot et felles overordnet mål om å øke vår evne til å forstå og å forutsi endringer i miljø og ressurser i verdens hav- og kystområder, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.
Internasjonal ledelse
Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Nansensenteret og Uni Research har betydelig kompetanse innen havobservasjon, eksperimentelle marine studier og modellutvikling. Dette fagmiljøet har et omfattende internasjonalt nettverk og er i unik posisjon til å ta internasjonal ledelse i forskning på marin økosystemdynamikk, skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.
Huse har ledet en arbeidsgruppe i etableringen av det nye senteret. Det får navnet ”Hjort-senteret for marin økosystemdynamikk”, inspirert av Johan Hjorts arbeider for 100 år siden. Senteret etableres 18. februar, på Hjorts fødselsdag.
Nybrottsarbeid
Johan Hjorts forskning viste at de store vekslingene i fiskeriene var knyttet til at ”rekrutteringen” til bestandene varierte mellom år. Ved å bruke sildeskjellene til å bestemme alderen, viste Hjort hvordan enkelte årsklasser totalt dominerte bestanden over flere år. Hjort forklarte den gode rekrutteringen med de spesielt gunstige miljøforholdene som oppsto i enkelte år.
Den variasjonen i fiskerekruttering som Hjort viste, er vi enda bare unntaksvis i stand til å forutsi. Men vi er i dag i en helt annen posisjon til å forske på disse økosystemprosessene ved å kombinere avanserte observasjoner i felt og laboratorium med modellering.
Ulike styrker
De fire partnerne innen Hjortsenteret har ulike samfunnsroller knyttet til forskning, undervisning og rådgivning. Men de har også ulike metodiske styrker som gjør samarbeidet særlig fruktbart.
Havforskningsinstituttet har stor toktaktivitet, ligger langt framme innen observasjonsmetodikk og har lange tidsserier, mens Nansensenteret har betydelig ekspertise og data innenfor fjernmåling med satellitt. UiB og Havforskningsinstituttet har sterke tradisjoner og førsteklasses infrastruktur for å gjøre eksperimentelt arbeid. Dessuten har UiB, Uni Research og Havforskningsinstituttet sterk kapasitet innenfor fysisk og biologisk modellering.
– Senteret vil skape et tett samspill mellom marine forskningsinstitusjoner i Bergen og stimulere til vitenskapelig kreativitet og produktivitet. Hjortsenteret vil ta for seg sentrale samfunnsutfordringer gjennom forskning og forskerutdanning på et høyt internasjonalt nivå, sier Huse.
Forskningsfartøyet «Johan Hjort»
Sentrale utfordringer
Verdens befolkning vil ifølge FN sannsynligvis øke fra 7 til nærmere 10 milliarder fram mot 2050 samtidig som sult må reduseres og velstanden generelt øker. Landjorda presses stadig hardere av denne globalt voksende befolkningen som produserer 98 % av sin mat på landjorda. Økt bærekraftig utnyttelse av havets ressurser vil derfor bidra til en nødvendig demping av presset på landjorda. Havlandet Norge som forvalter marine arealer 6 ganger større enn vårt fastlandsområde har særlige kvalifikasjoner – og forpliktelser – til å lede nye initiativer her.
Her er fem sentrale utfordringer for det nye forskningssenteret:
1. Mennesket henter i dag kun 2 % av maten fra havet selv om havet står for 50 % av jordas biologiske produksjon
Vår høsting av havets fornybare ressurser skjer til dels høyt oppe i næringskjeden. Hvordan kan havets produktivitet økes? Og hva skjer når vi høster lenger ned i næringskjeden hvor biomassen er betydelig større? Hjort-senteret skal forske på hvordan en større andel av menneskets føde kan høstes bærekraftig fra havet.
2. Endringene i havet er globale og grenseoverskridende
Fisk og andre organismer transporteres med strømmer eller vandrer mellom økonomiske soner. Havklimaet er globalt og dets variasjoner gir konsekvenser for økosystemene fra ekvator til polene. Med kontrahering av to nye havgående forskningsfartøy, rettet mot henholdsvis polar og tropisk forskning, er havlandet Norge og Hjortsenteret enda bedre posisjonert til å ta det nødvendige globale perspektiv i sin havforskning. Ved å invitere til et utstrakt internasjonalt samarbeid vil senteret gjennomføre sammenligninger av ulike økosystemer og ha global påvirkning.
3. Menneskelig påvirkning gjør at både arter og økosystemer endres raskere enn noensinne
Mennesket er nå den som påvirker havet mest, og det fører til at andre arters egenskaper endres, men ikke nødvendigvis i en ønsket retning slik som i avl. Global oppvarming, havforsuring og næringstilførsel har også mye å si. Har artene mulighet til å tilpasse seg ved å endre seg genetisk eller flytte seg et annet sted? Hjortsenteret skal undersøke hvor raskt endringene skjer og hvilke konsekvenser de har for menneskets bruk og høsting av havet.
4. Forvaltning av økosystemer krever en dypere forståelse av sammenhengene
Havet er utsatt for menneskelig påvirkning, blant annet gjennom høsting, havbruk, klimaendring, utbygging og forurensning. Hvilke konsekvenser har dette for den langsiktige produktiviteten i marine økosystemer? Hjortsenteret vil utforske økologiske sammenhenger og bruke disse i modeller som gir framtidsperspektiver for en bærekraftig forvaltning.
5. Ny teknologi gir havforskning nye muligheter
Store fremskritt innen marin forsknings- og næringsvirksomhet har blitt drevet frem av ny teknologi. Hjortsenteret skal utforske og ta i bruk nye teknologier for overvåkning, analyse og prediksjon av marine økosystemers tilstand.
